§ 1-6. Erstatningsansvar for apotek

Paragrafen fastsetter ikke selv når et apotek må betale erstatning, altså dekke et tap en annen har lidd. Den viser i stedet videre til andre regelsett og deler ansvaret i tre. Skader på pasienter følger pasientskadeloven. Ansvaret når apoteket driver tilvirkning, det vil si lager, pakker eller merker legemidler, følger produktansvarsloven kapittel 3. Alt annet er dekket av de alminnelige erstatningsreglene.

Hvilket regelsett som gjelder, avhenger av hva slags skade det er tale om. Er det en pasient som er skadet, er pasientskadeloven utgangspunktet. Gjelder problemet et legemiddel som apoteket selv har laget, er det produktansvarsloven som gjelder. Paragrafen selv inneholder ingen vilkår eller beløp. De konkrete kravene til erstatning må hentes fra lovene den viser til. Loven gir altså ikke apotek noen særskilt erstatningsordning; den peker på ordningene som gjelder ellers.

Paragrafen må ses sammen med de øvrige reglene i kapittel 1. Formålet i § 1-1 er å sikre trygg utlevering av legemidler, og erstatningsreglene kommer inn når noe likevel går galt. Begrepet tilvirkning er definert i § 1-3, der det omfatter å lage, pakke og merke legemidler og kontrollene rundt. Ansvaret etter denne paragrafen gjelder apotek, siden loven etter § 1-2 rettes mot dem. Konsesjonskravet i § 1-4 og reglene om betegnelsen apotek i § 1-5 handler om hvem som får drive, og hvordan de fremstår, ikke om ansvar.

Eksempel: En kunde får en skade som skyldes et legemiddel apoteket selv har laget. Ansvaret for tilvirkningen vurderes da etter produktansvarsloven kapittel 3. Er det derimot tale om en pasientskade, gjelder pasientskadeloven. Faller spørsmålet utenfor begge, brukes de alminnelige erstatningsreglene.