§ 1-2. Virkeområde: hvem apotekloven gjelder for

Virkeområdet forteller hvilke virksomheter loven gjelder for. Hovedregelen er kort: apotek. Loven er dermed ikke ment å regulere alle som håndterer legemidler, men den delen av kjeden som skjer i apotek. Hva som regnes som apotek, er avklart i definisjonene i § 1-3. Der er apotek beskrevet som et salgssted der publikum fysisk kan komme og få legemiddelfaglig veiledning. Sykehusapotek, filialapotek og medisinutsalg er egne begreper i samme paragraf.

Ut over hovedregelen har paragrafen tre særregler. For det første er Forsvarets apotek holdt utenfor, med mindre Kongen bestemmer noe annet. Kongen kan gi egne forskrifter for hvordan de drives. For det andre kan Kongen bestemme at bestemte apotek som staten eier og driver, skal fritas fra noen av lovens regler. Resten av loven gjelder da fortsatt for dem. For det tredje gir Kongen forskrift om hvordan loven skal brukes på Svalbard, og kan ta hensyn til forholdene der.

Paragrafen må leses sammen med de andre reglene i kapittel 1. Konsesjonskravet i § 1-4 innebærer at et apotek trenger to godkjenninger: én for eierskap og én for drift. Bruken av ordet apotek som navn er regulert i § 1-5, og erstatningsansvaret i § 1-6 viser til pasientskadeloven for pasientskader.

Eksempel: Et salgssted for legemidler som er åpent for publikum og tilbyr faglig veiledning, er et apotek og omfattes av loven. Er stedet Forsvarets apotek, er det annerledes: det kommer bare inn under loven hvis Kongen har bestemt det. Et statlig eid og drevet apotek omfattes i utgangspunktet, men Kongen kan ha fritatt det fra enkelte regler.