§ 87. Utlevering av abonnementsopplysninger ved nettkrenkelser
- Retten kan pålegge et nett- eller teleselskap å utlevere hvem som eier et abonnement som er brukt til å krenke opphavsrett, selv om selskapet vanligvis har taushetsplikt.
- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal høres før retten avgjør saken, og kan bare si nei i unntakstilfeller.
- Retten veier abonnentens personvern mot rettighetshaverens behov for opplysningene, og avgjør uavhengig av hva myndigheten har konkludert.
- Abonnenten varsles om utleveringen i etterkant, og saken holdes skjult for allmennheten en periode for å verne abonnentens identitet.
§ 87. Tilgang til opplysninger som identifiserer innehaver av abonnement brukt ved opphavsrettsinngrep m.m
§ 87 gir rettighetshavere en vei til å finne ut hvem som eier et abonnement som er brukt til å krenke opphavsrett på nett, selv om tilbyderen av elektronisk kommunikasjon (for eksempel et internett- eller mobilselskap) normalt har taushetsplikt om abonnementsopplysninger etter ekomloven § 3-10. Er det sannsynliggjort at det er gjort et inngrep, kan retten etter begjæring fra rettighetshaveren pålegge tilbyderen å utlevere identiteten til abonnenten. Før retten avgjør saken, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet få anledning til å uttale seg om tilbyderen bør fritas fra taushetsplikten. Myndigheten kan bare si nei dersom utlevering vil skade staten eller allmenne interesser, eller ramme urettferdig den som har rett til å holde opplysningene hemmelige.
For at begjæringen skal føre frem, må retten veie hensynet til abonnentens personvern opp mot rettighetshaverens behov for å få opplysningene, og se hen til hvor alvorlig og omfattende inngrepet er, og hvilke skadevirkninger det har hatt. Retten kan bestemme utlevering selv om kommunikasjonsmyndigheten har sagt nei, eller nekte utlevering selv om myndigheten har gitt sitt samtykke. En slik begjæring rettes bare mot tilbyderen, ikke mot abonnenten selv, og sendes til Oslo tingrett. Utleveringen kan ikke skje før avgjørelsen er rettskraftig. Rettighetshaveren skal som hovedregel varsle abonnenten om utleveringen senest en måned etter at den har skjedd, men retten kan i den enkelte sak sette en annen frist. Allmennheten skal ikke få vite om saken før det har gått en måned etter at abonnenten er varslet, eller seks måneder etter at saken er avsluttet, slik at abonnentens personvern skjermes i en periode.
Ordningen i § 87 er ofte det første steget i kampen mot nettbaserte krenkelser: rettighetshaveren finner ut hvem abonnenten er, og kan deretter vurdere om vedkommende skal forfølges videre. Får rettighetshaveren ikke identifisert abonnenten, eller er problemet selve nettstedet, kan et alternativ være § 88, som lar retten pålegge en tjenesteyter å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til et nettsted som i stort omfang gjør materiale tilgjengelig i strid med loven. Den nærmere fremgangsmåten for slike begjæringer, hvordan de fremsettes, behandles og avgjøres, og hva som skjer ved etterfølgende forhandlinger, gjennomføring, opphevelse og bortfall av pålegg, følger av §§ 89 til 95. Saksbehandlingen for utleveringssaker etter § 87 låner bare ett enkelt element fra den vanlige rettergangen: reglene i tvisteloven § 28-5 første ledd om kostnader ved bevissikring får anvendelse også her, mens resten av tvistelovens kapittel om bevissikring er koblet ut. Personopplysninger som mottas etter paragrafen, skal behandles i samsvar med personopplysningsloven.