§ 6-26. Flertallskrav ved valg og ansettelser i styret

Paragrafen har egne stemmeregler for når styret skal velge eller ansette noen. Hovedregelen er enkel: den som får flest stemmer, vinner. Det kreves altså ikke flertall av alle stemmene, bare flest. Styret kan i forkant bestemme at det blir en ny runde dersom ingen får over halvparten av stemmene som er avgitt. Ved uavgjort valg av styreleder eller møteleder trekkes det lodd. Ved uavgjort i andre saker avgjør møtelederens stemme. Vedtektene kan stille strengere krav.

Eksempel: Styret skal velge en ny leder blant flere kandidater, og ingen får over halvparten av stemmene. Har styret ikke bestemt noe på forhånd, vinner den med flest stemmer. Ville styret ha en avgjørelse med bredere støtte, må det ha vedtatt en ny runde før avstemningen. Ligger flere kandidater helt likt i valget av styreleder, avgjør loddet, ikke møtelederens stemme.

Forskjellen mot § 6-25 er verdt å merke seg. I vanlige saker kreves det at flertallet av dem som deltar, stemmer for. Ved valg og ansettelser holder det å ha flest stemmer, også når stemmene splittes på flere kandidater. Det gjør at et valg mellom mange alternativer kan avgjøres i én runde uten at noen har fått støtte fra et flertall.

Paragrafen utfyller den alminnelige stemmeregelen i § 6-25, som gjelder for vanlige saker og har en ekstra sperre for endringsforslag. Vedtaksførheten avgjøres etter § 6-24: styret må være beslutningsdyktig før avstemningen kan gjennomføres. Hvem som kan delta, følger av § 6-27 om inhabilitet. Beslutningene føres inn i styreprotokollen etter § 6-29. § 6-38 viser hit.