§ 5-27. Granskeres rett til opplysninger og innsyn

Allmennaksjeloven·LOV-1997-06-13-45

Kort oppsummert

Ledelse, revisor og regnskapsførere må gi granskeren opplysninger, uten hinder av taushetsplikt.
Selskapet må gi adgang til undersøkelser og utlevere det som kreves, med minst en ukes frist.
Krav om lovpålagte dokumenter er et særlig tvangsgrunnlag, og banken må gi innsyn i kundeforhold.

Lovteksten ordrett

§ 5-27. Granskeres rett til opplysninger

(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling, revisor og eventuelle statsautoriserte regnskapsførere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel og uten hinder av taushetsplikt gi granskeren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplikten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt i første punktum.

(2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst én uke.

(3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen, og som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.

(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.

Kilde: Lovdata — Allmennaksjeloven § 5-27

Hva betyr dette?

Paragrafen gir granskere de virkemidlene de trenger for å få gjort jobben. Ledende ansatte, styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, revisor og eventuelle regnskapsførere plikter å gi granskeren de opplysningene de kjenner til, når granskeren ber om det. Taushetsplikt er ikke noe hinder. Plikten gjelder også for folk som tidligere har hatt slike stillinger eller verv.

Selskapet selv må gi granskeren adgang til å undersøke det granskeren mener er nødvendig, og utlevere opplysninger som kreves. Kravet om utlevering må settes frem skriftlig. Selskapet skal ha minst en uke til å oppfylle det.

Gjelder kravet dokumenter eller gjenstander som kan ha betydning for granskingen, og som selskapet etter lov må lage eller ta vare på, kan granskeren bruke tvang. Kravet er da et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2. Den paragrafen slår fast at fullbyrdelse kan bygge på de vanlige tvangsgrunnlagene og på forhold som loven ellers peker ut som tvangsgrunnlag. Det betyr i praksis at granskeren ikke trenger dom først for å få dokumentene utlevert gjennom fullbyrdelse.

Til slutt må selskapets bankforbindelser gi granskeren innsyn i selskapets kundeforhold i banken, også her uten hinder av taushetsplikt.

Paragrafen er en del av gransking-ordningen. Grunnlaget ligger i § 5-25, der en aksjeeier kan foreslå gransking, og tingretten avgjør etter § 5-26 om granskingen skal skje og oppnevner granskerne. Når arbeidet er gjort, skal granskerne etter § 5-28 levere beretning til tingretten.

Eksempel: En gransker ber skriftlig om regnskapsbilag som selskapet etter lov må oppbevare. Selskapet får minst en uke på seg. Leverer det ikke, kan kravet fullbyrdes med tvang.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i allmennaksjeloven →