§ 5-24. Virkningen av dom om ugyldig generalforsamlingsvedtak

Paragrafen regulerer hva en dom får å si når retten har behandlet et søksmål om et generalforsamlingsvedtak. Dommen kan enten slå fast at vedtaket er ugyldig, eller endre det. Virkningen er ikke begrenset til partene i saken. Den gjelder for alle som kunne ha reist søksmål etter § 5-22, altså aksjeeiere, styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder og de ansatte i de tilfellene loven åpner for det.

Retten kan bare endre vedtaket dersom saksøkeren har krevd det i sin påstand. I tillegg må retten kunne fastslå hva vedtaket skulle ha gått ut på. Kan ikke retten si hva det riktige innholdet er, er det ikke rom for å endre.

Var vedtaket meldt til Foretaksregisteret, må dommen også meldes dit og registreres. Selskapet dekker utgiftene til dette, ikke saksøkeren.

Paragrafen er siste ledd i en kjede. Først kommer selve grunnlaget for vedtak og deres begrensninger, blant annet kravet om samtykke fra alle (§ 5-20) og forbudet mot misbruk (§ 5-21). Deretter sier § 5-22 hvem som kan saksøke, og § 5-23 at søksmål som hovedregel må reises innen tre måneder. Denne paragrafen sier hva som skjer når saksøkeren vinner. Nabo-reglene om gransking (§§ 5-25 til 5-28) er en annen måte for eierne å få klarhet i forhold i selskapet, og de handler om undersøkelser, ikke om å kjenne vedtak ugyldige.

Eksempel: En aksjeeier vinner frem med søksmål om at et vedtak er ugyldig. Dommen virker også for styret og for andre eiere som ikke var med i saken, og selskapet melder den til Foretaksregisteret hvis vedtaket var registrert der.