§ 4-22. Hvem har forkjøpsrett og hvordan aksjene fordeles

Paragrafen svarer på hva som skjer når flere aksjeeiere vil bruke forkjøpsretten samtidig. Hovedregelen er at ingen aksjeeier har fortrinn foran en annen. Alle står i samme rekke. Fordelingen bygger på hvor mange aksjer hver enkelt allerede eier.

Når flere krever å overta, deles aksjene forholdsmessig etter eksisterende beholdning. Det avgjørende er hvor stor del av aksjene i selskapet den enkelte kravstiller eier fra før. Den som eier mange aksjer, får en større andel av de tilgjengelige aksjene enn den som eier få. Eksempel: to aksjeeiere melder begge at de vil overta. Eieren med størst beholdning får da størst del av aksjene som er til salgs.

Har selskapet flere aksjeklasser (grupper av aksjer med ulike vilkår), spiller klassetilhørigheten inn. Eiere i samme aksjeklasse går foran eiere som hører til andre klasser.

Kan ikke aksjene deles opp helt likt etter disse reglene, avgjør loddtrekning mellom rettighetshaverne hvem som får de gjenværende. Eksempel: det er én aksje igjen som ikke lar seg fordele, og to rettighetshavere har like god rett til den. Da trekkes det lodd.

Paragrafen bygger videre på § 4-21, som sier når forkjøpsretten utløses. Selve kravet fremsettes etter § 4-23 ved melding til selskapet, og § 4-19 sier at reglene gjelder når vedtektene har en forkjøpsbestemmelse. Rettighetshaverne varsles etter § 4-20. Naboparagrafene § 4-24 og § 4-25 handler om noe annet: innløsning av små aksjeposter og tvungen overføring av aksjer i datterselskap. Siden § 4-19 åpner for at vedtektene kan ha egne regler, er fordelingsmodellen her en reserveløsning. Har vedtektene en annen ordning, går den foran.