§ 4-21. Når forkjøpsrett utløses ved eierskifte i allmennaksjeselskap
- Forkjøpsrett utløses av alle typer eierskifte, med mindre en annen lov sier noe annet.
- Retten gjelder ikke mot nære slektninger i rett linje eller personlig nærstående.
- Retten må gjelde alle aksjene i en handel under ett, ikke deler av dem.
§ 4-21. Når foreligger forkjøpsrett
Paragrafen avgjør når en forkjøpsrett (retten til å overta en aksje foran andre) slår inn, og hvem den kan rettes mot. Utgangspunktet er vidt. Ethvert eierskifte kan utløse retten, med mindre en annen lov bestemmer noe annet. Det er altså ikke bare vanlig kjøp og salg som teller.
Retten har ett unntak med hensyn til hvem som overtar aksjen. Den kan ikke brukes mot en erverver som står den tidligere eieren personlig nær, eller som er slektning i rett linje, oppover eller nedover. Eksempel: en aksjeeier overfører aksjene til sitt barn. Barnet er slektning i nedstigende linje, så de andre aksjeeierne kan ikke bruke forkjøpsretten mot denne overføringen.
Retten kan heller ikke brukes stykkevis. Den som vil bruke den, kan ikke nøye seg med en del av aksjene. Selger en eier flere poster, eller flere eiere hver sin post, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for alle aksjene samlet. Eksempel: en eier selger to poster til samme kjøper. Da gjelder forkjøpsretten begge postene, ikke bare den ene.
Paragrafen er en del av en liten regelpakke om forkjøpsrett. Etter § 4-19 gjelder reglene når vedtektene åpner for forkjøpsrett. Selskapet skal ifølge § 4-20 varsle rettighetshaverne skriftlig når det får melding om eierskiftet. Hvem som har forkjøpsrett, står i § 4-22, der alle aksjeeiere har lik prioritet. Selve kravet må meldes til selskapet, og § 4-23 setter en frist på to måneder for det. Andre steder i kapitlet handler § 4-17 om hva som skjer når styret nekter samtykke til et erverv, og § 4-18 om vedtektskrav til aksjeeiernes egenskaper. Dette er egne ordninger ved siden av forkjøpsretten.