§ 2-1. Stiftelsesdokumentet: slik stiftes et allmennaksjeselskap

Et allmennaksjeselskap oppstår ved at stifterne, de som skal tegne aksjene, lager et stiftelsesdokument. Dokumentet er selskapets grunnlag og skal inneholde vedtektene (§ 2-2) og en rekke opplysninger som er listet i § 2-3. Det skal oppbevares så lenge selskapet finnes.

Vedtektene skal blant annet vise at selskapet er et allmennaksjeselskap, og oppgi for eksempel foretaksnavn og kommunen der kontoret ligger, jf. § 2-2. Etter § 2-3 kommer opplysninger som hvem stifterne er, hvor mange aksjer hver av dem tegner, og hvem som skal være revisor.

Andre ledd gjelder tilfeller der aksjer betales med noe annet enn penger, der noen får særskilte rettigheter, eller der selskapet skal dekke stiftelsesutgifter. Slikt må også stå i stiftelsesdokumentet, jf. §§ 2-4 og 2-5. Etter § 2-4 kan dokumentet i stedet vise til en avtale eller en redegjørelse etter § 2-6, hvis hovedpunktene gjengis og avtalen vedlegges. En avtale eller bestemmelse som ikke er tatt inn på denne måten, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet. Etter § 2-5 kan selskapet dekke stiftelsesutgifter så lenge de ikke overstiger aksjeinnskuddet, og dokumentet skal angi hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet og hvem som får pengene.

§ 2-7 setter grenser for innskudd med andre eiendeler enn penger. Eiendeler som ikke kan føres opp i balansen etter regnskapsloven, og løfter om arbeid eller tjenester, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. Selve stiftelsen skjer etter § 2-9 når alle stifterne har datert og signert dokumentet. Da er aksjene tegnet og selskapet stiftet.

Eksempel: Flere stiftere vil at en av dem skal levere en maskin som aksjeinnskudd. Dette må da fremgå av stiftelsesdokumentet, og selskapet må ha en redegjørelse for det.