§ 14-11. Fisjon: når planen ikke sier hvem som eier eller hefter

Fisjonsplanen skal si hvem som får hva. Noen ganger gjør den ikke det for en bestemt eiendel eller en bestemt gjeld. Denne paragrafen fyller da hullet, og den skiller mellom tre situasjoner.

Første ledd gjelder en eiendel som planen ikke plasserer hos noen. Da eies den i sameie mellom selskapene, altså sammen. Eierandelene følger nettoverdiene selskapene fikk ved fisjonen, det vil si verdien av det de fikk, etter at gjeld er trukket fra.

Andre ledd gjelder en forpliktelse, for eksempel en gjeld, som var oppstått før fisjonen trådte i kraft, og som planen ikke legger til noe bestemt selskap. Da hefter alle selskapene som var med i fisjonen, solidarisk. Solidarisk ansvar betyr at kreditoren kan kreve hele beløpet fra hvert av dem. Teksten nevner ingen beløpsgrense her.

Tredje ledd gjelder en forpliktelse som planen har plassert hos ett selskap, men som selskapet ikke oppfyller. Da kan kreditoren gå på de andre selskapene i fisjonen. For hvert av dem er ansvaret begrenset til det beløpet som svarer til nettoverdien selskapet fikk.

§ 14-3 om gjennomføring av fisjonen viser hit. Beslutningen i generalforsamlingen er regulert i § 14-6, og melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel i § 14-7. Ikrafttredelsen står i § 14-8, og § 14-9 gjelder særlige rettigheter i det overdragende selskapet. § 14-10 om ugyldig fisjon har en egen ansvarsregel for flere overtakende selskaper: Et overtakende selskap svarer ikke for det andre overtakende selskaper har pådratt seg. § 14-11a og § 14-11b har særregler for likedelingsfisjon og for fisjon der de overtakende selskapene eier alle aksjene. § 14-12 om fisjon over landegrensene viser også hit.

Eksempel: Planen sier ingenting om en bestemt maskin. Da eier selskapene den sammen. Eksempel to: Planen legger en gjeld til selskap B, men B betaler ikke. Kreditoren kan da kreve betaling fra selskap A, men A hefter ikke for mer enn nettoverdien A fikk.