§ 10-12. Aksjeinnskudd, forfall og oppgjør
- Eiendeler som ikke kan balanseføres, og arbeid eller tjenester, kan ikke være aksjeinnskudd.
- Utgifter ved forhøyelsen kan dekkes innenfor visse grenser.
- Innskuddet forfaller på tidspunktet generalforsamlingen fastsetter, senest ved melding til Foretaksregisteret.
- Ved store tilbud kan en annen enn tegneren gjøre opp innskuddet.
§ 10-12. Aksjeinnskudd, forfall og oppgjør mv
- Slike aksjer skal foreløpig registreres på en egen konto i verdipapirsentralen. Aksjene gir ikke rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen enn tegneren har overtatt rettighetene etter reglene i nr 2 og 3, jf § 4-2.
- Dersom aksjetegneren ikke har gjort opp aksjeinnskuddet innen syv dager etter at vedkommende er gitt oppfordring om dette, kan den som har gjort opp på vegne av aksjetegneren, etter registreringen av kapitalforhøyelsen overta aksjen selv ved å melde dette til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut, eller selge den for tegnerens regning og risiko. For den nevnte oppfordringen gjelder § 2-13 tredje ledd tilsvarende. Salget skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.
- Dersom en slik adgang fremgår av tegningsgrunnlaget, kan aksjen overtas eller selges etter reglene i nr 2 etter tre dager fra forfallstidspunktet og uten særskilt betalingsoppfordring. Skal aksjen overtas, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at aksjene tidligst kunne vært overtatt.
Paragrafen regulerer hva som kan brukes som aksjeinnskudd og hvordan innskuddet gjøres opp. Eiendeler som ikke kan føres opp i balansen etter regnskapsloven, kan ikke brukes. Å love arbeid eller tjenester for selskapet kan heller aldri være innskudd. Eiendeler selskapet får som innskudd, verdsettes til virkelig verdi, med mindre regnskapsloven krever at balanseførte verdier videreføres.
Andre ledd gjelder utgifter ved kapitalforhøyelsen. Selskapet kan dekke dem så langt de ikke er større enn innskuddet. Overstiger de innskuddet, kan resten dekkes bare innenfor det selskapet kan dele ut som utbytte. Den grensen står i § 8-1, som knytter utbytte til at netto eiendeler fortsatt dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital, og at egenkapital og likviditet er forsvarlig.
Kravet på innskudd oppstår når aksjene tegnes. Det forfaller på tidspunktet generalforsamlingen har fastsatt, men senest når forhøyelsen meldes til Foretaksregisteret. Etter § 10-9 må innskuddene være ytt fullt ut før meldingen sendes, og revisor bekrefter at selskapet har mottatt dem.
Fjerde ledd viser til §§ 2-12 til 2-17 for selve oppgjøret. Blant annet kan innskuddet ikke være lavere enn aksjens pålydende (§ 2-12). Forsinket oppgjør gir rente og en betalingsoppfordring med syv dagers frist (§ 2-13), og selskapets krav på innskudd kan ikke overdras eller stilles som sikkerhet (§ 2-17). I tillegg har fjerde ledd en særregel ved store tilbud, rettet til minst 100 personer og med et beløp på minst 100 000 euro. Da kan en annen enn tegneren gjøre opp forfalt innskudd på tegnerens vegne. Aksjene ligger på en egen konto i verdipapirsentralen og gir ikke rettigheter før oppgjør er gjort. Betaler ikke tegneren innen syv dager etter oppfordring, kan den som har betalt, overta aksjen eller selge den for tegnerens regning.
§ 10-13 krever at innskudd i penger går til en særskilt konto som selskapet ikke kan bruke før forhøyelsen er registrert. § 10-2 gjelder innskudd i annet enn penger, og § 10-10 gjelder registreringen.