§ 8-9. Forbud mot å drikke og servere alkohol uten bevilling

Alkoholloven·LOV-1989-06-02-27
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud

Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:
  1. i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
  2. i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten,
  3. i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,
  4. på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,
  5. på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
  6. på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.
På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.
Kilde: Lovdata — Alkoholloven § 8-9
Hva betyr dette?

Paragrafen forbyr å drikke eller servere alkohol uten bevilling på en rekke steder loven regner opp, for eksempel serveringssteder og offentlig tilgjengelige plasser som gater og parker. Forbudet gjelder selv om alkoholen deles ut gratis – det er stedet, ikke om det tas betalt, som avgjør om forbudet rammer.

Andre ledd retter seg mot eier og andre ansvarlige for stedet: de kan verken oppbevare, servere eller tillate at gjester drikker eller serverer alkohol på slike steder uten bevilling. Dermed kan ikke en lokaleier fraskrive seg ansvar ved å se gjennom fingrene med at gjestene tar med og drikker egen alkohol.

Tredje og fjerde ledd gjør unntak for sluttede selskap. Bruker eieren, en leietaker, en som driver stedet, eller en ansatt lokalet selv til et privat, lukket selskap, gjelder ikke forbudet. Det samme gjelder når en beboer i et borettslag bruker et felleslokale til eget bruk. Leies eller lånes lokalet i tillegg ut til en privatperson for én bestemt anledning til et sluttet selskap, og utleieren ikke selv står for resten av arrangementet, rammes heller ikke det av forbudet. Et bursdagsselskap i et leid forsamlingshus, der utleieren bare stiller lokalet til rådighet, faller altså utenfor forbudet.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med forbudet i § 8-11 mot å skjenke alkohol til åpenbart rusmiddelpåvirkede personer, som gjelder når det først foreligger bevilling, og forbudet i § 8-13 mot sterkt brennevin. Til sammen regulerer disse paragrafene både hvor alkohol lovlig kan drikkes og serveres, og hva slags alkohol og til hvem.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i alkoholloven →
Gratis vurdering av din sak