§ 11-2. Overgangsregler for bevillinger fra den gamle alkoholloven

§ 11-2 er en overgangsregel som forteller hva som skjedde med bevillinger gitt etter den forrige alkoholloven fra 1927 da dagens lov trådte i kraft. Hovedregelen var at slike salgs- og skjenkebevillinger fortsatt skulle gjelde, men med tre presiseringer. For brennevinsutsalgene skulle regelen om bevillingsperioder i § 1-6 først få virkning når den gamle bevillingsperioden løp ut 31. desember 1991. For brennevinsskjenking innebar loven at Vinmonopolets skjenkebestyrere automatisk ble egne bevillingsinnehavere fra det tidspunktet den nye loven trådte i kraft, i stedet for å skjenke på vegne av selskapet. Kravet i § 4-2 andre ledd om omfanget av skjenkebevillinger skulle for kommunale bevillinger gjelde først etter at den daværende bevillingsperioden var over, mens det for statlige bevillinger fikk virkning ni måneder etter at loven trådte i kraft.

Bestemmelsen er i dag i hovedsak av historisk interesse, siden overgangsfristene den satte – 1991 og ni måneder etter ikrafttredelse – forlengst er passert. Den viser likevel hvordan lovgiver håndterte overgangen fra det gamle bevillingssystemet: i stedet for å oppheve alle bevillinger fra 1927-loven med det samme, fikk innehaverne beholde dem en periode, samtidig som nye regler om bevillingsperioder og skjenkebestyrere gradvis ble innført.

§ 11-2 står i kapitlet om lovens ikrafttredelse sammen med § 11-1, som fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, § 11-3 om oppheving av tidligere lover og § 11-4 om endringer i andre lover. Innholdsmessig henger § 11-2 sammen med § 1-6 om bevillingsperioden, § 4-1 om skjenking av alkoholholdige drikker og § 4-2 om omfanget av en skjenkebevilling, som er de bestemmelsene overgangsreglene knytter seg til.