§ 20-5. Innkalling til generalforsamling i statlige selskaper

Aksjeloven·LOV-1997-06-13-44

Kort oppsummert

Departementet innkaller til alle generalforsamlinger i selskaper som staten eier alene.
Kortere varsel enn normalt er bare lov når det er helt nødvendig.
Saker som ikke er varslet, krever enstemmig samtykke fra de fremmøtte i styret og bedriftsforsamlingen.
Den som er uenig med eierrepresentanten, må selv kreve dissens ført i protokollen.

Lovteksten ordrett

§ 20-5. Generalforsamling i statsaksjeselskaper

(1) I selskaper der staten eier alle aksjer, står departementet for innkallingen til både ordinær og ekstraordinær generalforsamling og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst det varsel som er bestemt i § 5-10 annet ledd, med mindre kortere varsel i særlige tilfeller er helt nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, og dessuten den revisor som reviderer selskapets årsregnskap dersom de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det.

(2) Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen enstemmig samtykker i det. Er daglig leder eller et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som treffes av den som representerer selskapets aksjer, skal vedkommende kreve sin dissens tilført protokollen.

Kilde: Lovdata — Aksjeloven § 20-5

Hva betyr dette?

I selskaper som staten eier alene, er det departementet som sender ut innkallingen til generalforsamlingen. Det gjelder både ordinære og ekstraordinære møter, og departementet velger selv hvordan innkallingen skal skje. Varselfristen følger § 5-10 andre ledd, som sier at innkallingen skal være sendt senest en uke før møtet, eller tidligere hvis vedtektene krever det. Kortere frist kan brukes bare når det i særlige tilfeller er helt nødvendig.

Loven sier også hvem som skal inn i møtet. Daglig leder, styremedlemmene og medlemmene av bedriftsforsamlingen blir alltid innkalt. Revisoren blir bare innkalt hvis sakene på dagsordenen er slik at revisorens tilstedeværelse virker ønskelig. Krever Riksrevisjonen det, skal revisor uansett kalles inn.

Andre ledd beskytter dem som ikke har fått varsel om en sak. Er en sak ikke meddelt på riktig måte, kan generalforsamlingen bare avgjøre den hvis alle de fremmøtte fra styret og bedriftsforsamlingen er enige om at det skal skje. Eksempel: departementet vil ta opp en sak som ikke stod i innkallingen. Ett styremedlem i salen protesterer. Da kan saken ikke avgjøres i møtet. Hvis daglig leder eller et styre- eller bedriftsforsamlingsmedlem er uenig i det som besluttes av den som møter for aksjene, må vedkommende selv kreve at uenigheten (dissensen) føres inn i protokollen.

Paragrafen bygger på den generelle innkallingsregelen i § 5-10. Den sier blant annet at innkallingen skal være skriftlig, angi tid og sted og ha en dagsorden som bestemt viser hvilke saker som skal behandles. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Statlige selskaper har altså en egen avsender, men de øvrige kravene til innholdet gjelder også her. Blant de andre særreglene handler § 20-4 om hvem som kan kreve ekstraordinært møte, § 20-6 om kjønnsfordelingen i styret og § 20-7 om Riksrevisjonens kontroll.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aksjeloven →