§ 18-4. Beregning av frister i aksjeloven
- Ved dagsfrister teller ikke startdagen, men sluttdagen er med.
- Frister i uker, måneder og år slutter på samme ukedag eller dato som startdagen.
- Mangler datoen i måneden, slutter fristen siste dag i måneden.
- Faller fristen på helg eller helligdag, flyttes den til neste virkedag.
§ 18-4. Beregning av frister
Paragrafen er en regneregel. Den sier hvordan man finner siste dag når loven bruker frister. Den har tre deler: én for frister målt i dager, én for frister målt i uker, måneder eller år, og én for hva som skjer når fristen faller på en fridag. Reglene gjelder for fristene i aksjeloven.
For dagsfrister teller ikke dagen fristen begynner å løpe. Telleren starter altså dagen etter. Møtedagen, eller dagen en handling tidligst kan gjøres eller senest må være gjort, er derimot med. En frist på et bestemt antall dager regnes dermed fra neste dag og ut til og med den siste dagen.
For frister i uker, måneder eller år er utgangspunktet at fristen slutter på samme ukedag eller samme dato som den dagen den begynte å løpe. Eksempel: En frist på to uker som begynner å løpe en tirsdag, slutter to tirsdager senere. En frist i måneder slutter på samme dato i den aktuelle måneden. Finnes ikke datoen, for eksempel fordi måneden er kortere, slutter fristen på månedens siste dag.
Faller siste dag på en lørdag, en helligdag eller en annen dag som loven likestiller med helgedag, flyttes fristen til neste virkedag. Denne regelen gjelder frister for å foreta en handling. Eksempel: Skal noe leveres innen en bestemt dag, og den dagen er en lørdag, er det nok å levere på mandagen etter, hvis mandagen er en vanlig virkedag.
Paragrafen står i kapittelet om rettergangsregler, sammen med reglene om hvem som fører saken for selskapet mot styret (§ 18-1) og bedriftsforsamlingen (§ 18-2), og om tingrettens saksbehandling (§ 18-3).