§ 21. Eierskap, navn og styre i advokatforetak

Advokatloven·LOV-2022-05-12-28

Kort oppsummert

Advokatforetak må være foretak eller enkeltpersonforetak eid av en advokat, og navnet må inneholde «advokat».
Bare personer som arbeider vesentlig i foretaket kan eie det, med unntak for holdingselskaper med slike eiere.
Advokater med vesentlig tilknytning må ha flertall i styret, og klienter kan ikke sitte der.

Lovteksten ordrett

§ 21. Organisering av advokatforetak

(1) Advokatforetak skal organiseres som foretak eller som enkeltpersonforetak som eies av en advokat. Navnet på et advokatforetak skal inneholde ordet advokat.

(2) Bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i et advokatforetak, kan være eiere i foretaket. Et holdingselskap kan likevel eie andeler i et advokatforetak dersom holdingselskapet eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide foretaket, og holdingselskapet overholder vilkårene i paragrafen her og i §§ 20 og 22.

(3) Har advokatforetaket et styre, skal advokater som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretaket, til enhver tid utgjøre flertallet i styret. Personer som er tilknyttet et annet advokatforetak, klienter og andre personer som har en tilknytning, posisjon eller lignende som medfører at advokatforetaket ikke er uavhengig, kan ikke være styremedlemmer.

(4) I advokatforetak som drives som samvirkeforetak, kan bare personer som utøver vesentlig yrkesaktivitet i foretaket, og juridiske personer organisert etter reglene for holdingselskaper i andre ledd, være medlemmer. For øvrig gjelder andre ledd og § 22 tilsvarende.

(5) Departementet kan gi forskrift om

foretaksnavn for advokatforetak etablert av personer med utenlandsk advokatbevilling
retten til å drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen stat.

Kilde: Lovdata — Advokatloven § 21

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om hvordan et advokatforetak kan bygges opp: hvilken selskapsform det kan ha, hva det må hete, hvem som kan eie det og hvem som kan sitte i styret. Reglene knytter eierskap og styring nært til advokatene som faktisk arbeider i foretaket.

Etter første ledd må foretaket være et foretak eller et enkeltpersonforetak som en advokat eier. Navnet må inneholde ordet «advokat». Andre ledd sier at bare de som har en stor del av yrkesaktiviteten sin i foretaket kan eie det. Et holdingselskap (et selskap som eier andeler i andre selskaper) kan likevel eie andeler hvis holdingselskapet selv eies av slike personer og oppfyller kravene i denne paragrafen og i § 20 og § 22.

Tredje ledd gjelder styret, hvis foretaket har et. Advokater som har en stor del av yrkeslivet sitt i foretaket, må alltid utgjøre flertallet. Personer som er knyttet til et annet advokatforetak, klienter og andre med en tilknytning som svekker uavhengigheten, kan ikke være styremedlemmer. Fjerde ledd gjelder samvirkeforetak. Der kan bare de som arbeider vesentlig i foretaket, og holdingselskaper som oppfyller kravene i andre ledd, være medlemmer. Femte ledd lar departementet gi forskrift om navn på advokatforetak som personer med utenlandsk bevilling har opprettet.

Paragrafen må leses sammen med flere naboer. Etter § 20 kan foretaket bare drive tilknyttet virksomhet ved siden av advokatvirksomheten, og bare advokater og fullmektiger kan utføre den på foretakets vegne. § 22 stiller krav om hederlig vandel til eiere og ledelsen. Dersom en eier eller leder ikke lenger oppfyller kravene, må vedkommende fratre uten ugrunnet opphold, og eiere må selge andelen sin senest ett år etter at bruddet ble slått fast. § 19 sier at all advokatvirksomhet må organiseres etter §§ 20 til 25, og § 23 gir en særregel om deltakeransvar i ansvarlige selskaper. Også § 17 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i advokatloven →