§ 20. Advokatforetak: hva de kan drive med

Paragrafen sier hva et advokatforetak kan drive med, hvem som kan arbeide på vegne av det, og hvem som har ansvaret for at reglene følges. Den gjelder foretaket som sådan, ikke bare den enkelte advokat.

Første ledd gir foretaket lite rom for annen næring. Ved siden av advokatvirksomheten kan det bare drive noe som hører naturlig sammen med den, og som ikke kan svekke tilliten til at foretaket er uavhengig. Andre ledd avgrenser hvem som kan utføre advokatvirksomhet på foretakets vegne: advokater, eller en fullmektig som arbeider for en advokat. Personer uten bevilling eller autorisasjon kan altså ikke selv utføre slikt arbeid gjennom foretaket.

Tredje ledd knytter seg til § 66, som sier at enhver i utgangspunktet kan yte rettslig bistand, med mindre noe annet er fastsatt i lov eller det er innført forbud. Denne åpne adgangen kan ikke brukes på vegne av et advokatforetak, så for foretaket er det advokatreglene som gjelder. Fjerde ledd understreker dette: foretaket selv er ansvarlig for at virksomheten drives i tråd med loven og forskrifter gitt i medhold av den.

Eksempel: Et advokatforetak vil starte en tjeneste ved siden av advokatvirksomheten. Tjenesten må ha naturlig tilknytning til advokatarbeidet og ikke kunne svekke tilliten til foretakets uavhengighet. En ansatt som verken er advokat eller fullmektig under en advokat, kan ikke utføre selve advokatvirksomheten på foretakets vegne.

Paragrafen er en av flere i kapittel 7. Etter § 19 kan advokatvirksomhet bare organiseres i tråd med §§ 20 til 25. § 21 sier at et advokatforetak skal være et foretak eller et enkeltpersonforetak eid av en advokat, og at navnet skal inneholde ordet «advokat». § 22 stiller krav om hederlig vandel til eiere og ledelse. § 23 åpner for at deltakere i ansvarlige selskaper kan avtale seg bort fra deltakeransvar for erstatningskrav. §§ 24 og 25 gjelder advokater som er ansatt, henholdsvis i en virksomhet og i en organisasjon. Også § 17 om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.