Maria driver sin egen frisørsalong. En dag glipper en saks og hun får et dypt kutt i hånden som gjør at hun ikke kan jobbe på flere uker. Hun tenker automatisk: "Jeg har jo vært utsatt for en yrkesskade, da får jeg vel erstatning som alle andre?" Svaret er dessverre ikke like enkelt for Maria som det ville vært for en ansatt frisør på salongen ved siden av.

Hvorfor er selvstendig næringsdrivende ikke automatisk dekket?

Yrkesskadeforsikringsloven bygger på en enkel logikk: det er arbeidsgiveren som pålegges plikten til å tegne forsikring for sine ansatte. Problemet for Maria er at hun ikke har noen arbeidsgiver — hun er sin egen sjef. Det finnes ingen andre part i rettsforholdet som loven kan pålegge en forsikringsplikt. Dette gjelder uansett hvor risikofylt bransjen din er: en snekker med eget enkeltpersonforetak, en taxisjåfør som kjører for egen regning, eller en frilansjournalist, står i samme situasjon som Maria — ingen automatisk dekning fra en lovpålagt yrkesskadeforsikring.

Men det finnes løsninger

Det betyr heldigvis ikke at selvstendig næringsdrivende står helt uten muligheter. Det finnes i hovedsak to veier å gå, og mange velger å kombinere begge for best mulig trygghet.

1. Frivillig yrkesskadetrygd gjennom NAV

NAV tilbyr en frivillig yrkesskadetrygd som selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne. Denne ordningen gir deg i praksis den samme typen dekning gjennom folketrygden som ansatte får automatisk — altså rettigheter knyttet til godkjenning av yrkesskade, som blant annet kan gi gunstigere beregning av sykepenger og uføretrygd, samt dekning av behandlingsutgifter. Forsikringen koster en egen premie beregnet ut fra din årsinntekt, og den må aktivt tegnes — den kommer ikke av seg selv slik den gjør for ansatte.

2. Privat ulykkesforsikring

I tillegg, eller som et alternativ, kan selvstendig næringsdrivende kjøpe egne private ulykkesforsikringer i det ordinære forsikringsmarkedet. Dette tilsvarer i grove trekk den økonomiske erstatningsdelen som ansatte får gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring — altså dekning for inntektstap, merutgifter og eventuelt menerstatning ved varig skade. Vilkårene og dekningsomfanget varierer mye fra selskap til selskap, så det lønner seg å sammenligne grundig og lese vilkårene nøye før man velger.

Hva skjer hvis Maria ikke har tegnet noen av delene?

Da står hun dessverre i praksis uten den type dedikerte yrkesskadedekning som en ansatt automatisk ville hatt. Hun kan riktignok ha krav på ordinære sykepenger fra NAV dersom hun har tegnet forsikring for dette som selvstendig næringsdrivende (en helt egen og separat ordning fra yrkesskadetrygden), men uten den frivillige yrkesskadetrygden eller en privat ulykkesforsikring, går hun glipp av de gunstigere reglene og den ekstra økonomiske erstatningen som gjelder spesifikt ved yrkesskader.

Betyr selskapsformen noe?

Ja, faktisk ganske mye. Maria driver salongen sin som enkeltpersonforetak, og da er hun juridisk sett identisk med virksomheten — det finnes ikke noe eget selskap som kan være hennes "arbeidsgiver". Hadde hun i stedet organisert salongen som et aksjeselskap, og latt seg selv ansette og lønne av dette selskapet, ville bildet vært annerledes: da ville aksjeselskapet vært en egen juridisk person, og som ansatt i sitt eget selskap ville hun i utgangspunktet vært omfattet av den samme lovpålagte yrkesskadeforsikringen som enhver annen ansatt. Dette er verdt å ha i bakhodet dersom du vurderer selskapsform for egen virksomhet, og risikoen for skader i yrkesutøvelsen din er en del av vurderingen — men det er selvsagt langt fra den eneste faktoren som bør styre et slikt valg, siden det også har store konsekvenser for skatt, ansvar og drift for øvrig.

Hva med de som har blandet status?

En del personer har en litt uklar mellomposisjon — for eksempel en håndverker som har eget enkeltpersonforetak, men som i praksis jobber fast og under styring for én enkelt oppdragsgiver over lang tid, nesten som en ansatt. Her kan grensen mellom "selvstendig næringsdrivende" og "reell arbeidstaker" i noen tilfeller være uklar og gjenstand for konkret vurdering. Er du i denne situasjonen og er usikker på egen status, kan det være lurt å få forholdet vurdert av en advokat, siden det kan ha stor betydning for hvilke rettigheter du faktisk har.

Vårt beste råd til deg som er selvstendig næringsdrivende

Ikke vent til uhellet skjer med å tenke på dette. Sett deg ned og vurder faktisk risiko i din bransje — er du snekker, elektriker, terapeut med fysisk krevende behandlinger, eller frisør som Maria, er risikoen for en arbeidsrelatert skade langt fra ubetydelig. Undersøk den frivillige yrkesskadetrygden hos NAV, og hent inn tilbud på privat ulykkesforsikring fra et par forskjellige selskaper slik at du kan sammenligne dekning og pris. Skulle du likevel bli skadet uten å ha tegnet noe, er det uansett verdt å melde forholdet til NAV for å få vurdert om du har krav på andre ytelser, og eventuelt undersøke om du har annen forsikring, for eksempel gjennom bank, boliglån eller medlemskap i en bransjeorganisasjon, som kan dekke deler av tapet.