Bjørn er ingeniør i et norsk entreprenørfirma, og blir sendt til et anleggsprosjekt i Skottland for åtte måneder, fortsatt lønnet og ansatt i det norske selskapet. Under en befaring på anleggsplassen glir han på et vått underlag og pådrar seg et ankelbrudd. Bjørn er usikker på om han i det hele tatt er dekket av norsk yrkesskadeforsikring når skaden skjedde utenfor Norges grenser, eller om han må forholde seg til britiske regler han knapt kjenner til.

Hovedregelen: norsk dekning følger deg ved utsendelse

Som norsk arbeidstaker som blir sendt midlertidig til utlandet av en norsk arbeidsgiver for å jobbe der — det som gjerne kalles en utsendt arbeidstaker — er hovedregelen at du fortsatt er dekket av norsk yrkesskadeforsikring og folketrygdens yrkesskadedekning, på samme måte som om skaden hadde skjedd i Norge. Forutsetningen er at du fortsatt regnes som medlem av norsk folketrygd under utenlandsoppholdet, noe som normalt er tilfellet ved kortere og mellomlange utsendelser der du beholder en klar tilknytning til den norske arbeidsgiveren og fortsatt mottar lønn derfra.

For Bjørn, som er utsendt for åtte måneder med fortsatt lønn og ansettelse i det norske selskapet, vil ankelbruddet normalt behandles akkurat som om det hadde skjedd på en byggeplass i Norge — meldes til NAV og til arbeidsgiverens norske yrkesskadeforsikringsselskap.

Hvorfor blir dette mer komplisert ved lengre opphold?

Det som kompliserer bildet, er at retten til å forbli medlem av norsk folketrygd under et utenlandsopphold normalt er tidsbegrenset og avhenger av flere forhold, blant annet hvor lenge utsendelsen varer, hvilket land du sendes til, og om Norge har avtaler med det aktuelle landet, for eksempel gjennom EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Ved lengre utenlandsopphold, eller dersom du i realiteten går over til å bli ansatt av et utenlandsk selskap i samme konsern fremfor å forbli formelt ansatt i det norske selskapet, kan bildet endre seg vesentlig — og du risikerer i verste fall å falle mellom to stoler, uten klar dekning verken fra Norge eller fra landet du jobber i.

Avklar dette FØR du reiser, ikke etter en skade har skjedd

Det aller viktigste rådet til enhver som skal sendes ut for å jobbe i utlandet, er å få avklart trygde- og forsikringssituasjonen før avreise, ikke først når noe har gått galt. Dette innebærer typisk å:

  • Sjekke med arbeidsgiveren om det er søkt om, eller om du automatisk beholder, medlemskap i norsk folketrygd under oppholdet — innenfor EØS gjøres dette ofte gjennom det som kalles en A1-attest, som bekrefter hvilket lands trygdesystem du er omfattet av
  • Få skriftlig bekreftet at arbeidsgiverens norske yrkesskadeforsikring gjelder for arbeid utført under utenlandsoppholdet
  • Undersøke om det er behov for supplerende forsikring, for eksempel reiseforsikring med utvidet dekning, eller en egen forsikring som dekker perioden i utlandet dersom den norske dekningen av en eller annen grunn ikke strekker til fullt ut
  • Avklare hva som gjelder dersom oppholdet skulle bli forlenget underveis

Hva hvis skaden allerede har skjedd, og du er usikker på dekningen?

Har du, som Bjørn, allerede blitt skadet under et utenlandsopphold og er usikker på om du er dekket, er rådet å melde skaden uansett — både til NAV og til arbeidsgiverens forsikringsselskap — og la dem vurdere saken konkret, fremfor å anta på forhånd at du faller utenfor. Reglene her er sammensatte nok til at det sjelden lønner seg å avgjøre spørsmålet selv uten å ha fått saken vurdert av dem som faktisk kjenner regelverket i detalj.

Hva bør du gjøre?

  • Avklar trygdemedlemskap og forsikringsdekning før du reiser ut, ikke etterpå
  • Be arbeidsgiveren bekrefte skriftlig at yrkesskadeforsikringen gjelder for arbeid i utlandet
  • Meld enhver skade som skjer under utenlandsoppholdet på vanlig måte, til både NAV og forsikringsselskapet
  • Ved lengre opphold eller uklare ansettelsesforhold på tvers av landegrenser, søk råd fra fagforening, arbeidsgiver eller advokat før du reiser

Bjørn hadde før avreise fått bekreftet av arbeidsgiveren at han fortsatt var medlem av norsk folketrygd under oppdraget i Skottland, og at den norske yrkesskadeforsikringen gjaldt for arbeidet der. Da ankelbruddet skjedde, var det derfor en rett frem sak å melde skaden til NAV og forsikringsselskapet på vanlig måte — den forberedelsen han og arbeidsgiveren hadde gjort før han reiste, sparte ham for mye usikkerhet i etterkant.