Marius er politibetjent og deltar i obligatorisk arrestasjonsteknikktrening en gang i halvåret. Under en øvelse med en kollega vrir han kneet kraftig da han skal gjennomføre et grep, og pådrar seg en korsbåndskade som krever operasjon og lang rehabilitering. Fordi skaden skjedde under trening og ikke under et faktisk oppdrag, er han usikker på om den i det hele tatt teller som yrkesskade. Både politiet og brannvesenet er yrker der myndighetene har innført enkelte særregler nettopp fordi jobben innebærer en forhøyet og til dels unik risiko — men det er verdt å forstå nøyaktig hva disse særreglene faktisk dekker.

Politiet: egen erstatningsordning ved pålagt trening

Politiyrket skiller seg fra de fleste andre yrker ved at ansatte er pålagt regelmessig fysisk trening som del av jobben, blant annet i arrestasjonsteknikk og bruk av fysisk makt. Fordi denne typen trening i seg selv innebærer en risiko for skader — uten at det nødvendigvis skjer noe "uventet" i klassisk forstand, siden man trener nettopp for å øve på krevende situasjoner — ble det i 2021 vedtatt en lovendring i politiloven som ga en egen erstatningsordning for politiansatte som skades under pålagt trening. Ordningen er nærmere regulert i egen forskrift fra 2022, og innebærer at politifolk som skades under slik trening kan ha rett til erstatning selv i tilfeller der det kan være tvilsomt om skaden ville blitt godkjent under den ordinære, strenge tolkningen av arbeidsulykkesbegrepet.

Marius sin korsbåndskade under arrestasjonstrening er nettopp den typen hendelse denne ordningen er laget for å fange opp. Han bør melde skaden både gjennom politiets egne rutiner for erstatning ved pålagt trening og sikre seg at den også dokumenteres som en ordinær yrkesskademelding, slik at begge spor er ivaretatt.

Brannvesenet: risikofylt yrke, men fortsatt konkret vurdering

Brannkonstabler er utsatt for en annen type risiko: akutte skader under utrykning, redningsarbeid og røykdykking, i tillegg til langvarig eksponering for røyk og kjemikalier som over tid kan gi økt risiko for enkelte kreftformer. De akutte skadene — fall under utrykning, brannskader, skader fra sammenraste konstruksjoner eller fysiske belastninger under redningsarbeid — behandles etter de samme prinsippene som for andre yrker: er hendelsen konkret, plutselig og skjedd i jobbsammenheng, er den normalt en klar arbeidsulykke.

Kreftrisikoen knyttet til selve brannslukkingsyrket er derimot en mer sammensatt sak. Det internasjonale kreftforskningsbyrået IARC klassifiserte i 2022 brannslukking som yrke som kreftfremkallende for mennesker, basert på solid forskning på sammenhengen mellom røyk- og kjemikalieeksponering og enkelte kreftformer hos brannfolk. Dette er en anerkjennelse av selve risikoen. Om en konkret kreftdiagnose hos en enkelt brannkonstabel skal godkjennes som yrkessykdom, avhenger imidlertid fortsatt av en konkret vurdering av eksponeringshistorikk og medisinsk dokumentasjon i hver enkelt sak — det finnes per i dag ingen generell, automatisk presumpsjonsregel som sier at all kreft hos brannfolk skal godkjennes uten videre. Fagbevegelsen har over flere år jobbet aktivt for bedre og tydeligere regler nettopp på dette området, og det er et felt i utvikling. Får du en kreftdiagnose etter mange år i brannyrket, bør du derfor alltid melde saken og få den vurdert konkret, gjerne med bistand fra fagforening, fremfor å anta på forhånd at den ikke vil bli godkjent.

En bredere lovendring er også på vei

Utover disse yrkesspesifikke ordningene er det verdt å nevne at Stortinget har vedtatt en mer generell lovendring i folketrygdloven, som blant annet skal gjøre det lettere å få godkjent skader som skjer under krevende trening og øvelser i mange yrker — ikke bare i politiet. I forarbeidene er nettopp en politibetjent skadet under arrestasjonsteknikktrening brukt som eksempel på en hendelse som skal stå sterkere etter regelendringen, som etter planen skal tre i kraft fra 1. januar 2027. Denne endringen kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, den særskilte ordningen for politiet som allerede gjelder.

Hvorfor har disse yrkene i det hele tatt egne ordninger?

Bakgrunnen for særreglene er at politi og brannvesen har oppgaver samfunnet er avhengig av at de utfører, og som per definisjon innebærer å oppsøke farlige situasjoner andre ville trukket seg unna fra — brann, vold, ulykkessteder, akutte redningsoppdrag. Lovgiver har derfor sett behov for å sikre at ikke for mange skader faller mellom to stoler bare fordi de skjedde under trening på å håndtere nettopp slike situasjoner, eller fordi risikoen i yrket generelt er høyere enn i de fleste andre yrker.

Hva bør du gjøre hvis du er politi eller brannkonstabel og blir skadet?

  • Meld skaden gjennom etatens interne rutiner umiddelbart, uansett om den skjedde under et oppdrag eller under trening
  • Be om at skaden også meldes til NAV og til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikringsselskap som en ordinær yrkesskademelding
  • Ved kreftdiagnoser etter lang tid i brannyrket: samle så mye dokumentasjon som mulig om tidligere utrykninger, eksponering og arbeidsforhold, og kontakt fagforeningen din tidlig i prosessen
  • Vær grundig med legedokumentasjon, uansett hvor liten skaden virker der og da

Marius fikk hjelp fra verneombudet til å melde korsbåndskaden både til politiets egen erstatningsordning for pålagt trening og som en ordinær yrkesskademelding. Fordi begge spor ble fulgt fra starten, unngikk han å stå uten dekning dersom det ene sporet skulle vise seg å ikke strekke til.