To ulike begreper dukker ofte opp i samme setning når voldssaker omtales: oppreisning og voldsoffererstatning. De henger tett sammen, men er juridisk sett to forskjellige krav, rettet mot to forskjellige parter. Å forstå forskjellen kan gjøre det lettere å navigere en sak som involverer begge deler.

Oppreisning: et krav mot gjerningspersonen personlig

Oppreisning er en form for erstatning for den ikke-økonomiske belastningen — smerten, krenkelsen, den psykiske påkjenningen — som en straffbar handling har påført deg. Kravet om oppreisning rettes mot gjerningspersonen selv, ofte som en del av erstatningskravet som behandles i straffesaken mot vedkommende. Retten fastsetter et beløp gjerningspersonen personlig skal betale deg.

Problemet er at et slikt krav bare er verdt noe i praksis dersom gjerningspersonen faktisk har penger, eller får penger på et senere tidspunkt, til å betale. Mange domfelte har verken formue eller løpende inntekt som gjør det mulig å innfri kravet med det første. Da blir oppreisningsbeløpet stående som en fordring du kanskje aldri får dekket fullt ut direkte fra gjerningspersonen.

Voldsoffererstatning: et krav mot staten

Voldsoffererstatning er derimot et krav du retter mot staten, gjennom Kontoret for voldsoffererstatning — ikke mot gjerningspersonen. Staten vurderer søknaden din etter egne regler, og betaler ut erstatning uavhengig av om gjerningspersonen har økonomi til å gjøre opp for seg. Dette er selve poenget med ordningen: den skal sikre at retten din til erstatning ikke blir illusorisk fordi den som skadet deg, er uten midler.

Hvordan de to henger sammen

Når du får tilkjent oppreisning fra gjerningspersonen i en straffesak, vil dette beløpet ofte være relevant også for søknaden din om voldsoffererstatning — statens vurdering tar gjerne utgangspunkt i det domstolen allerede har fastsatt. Betaler staten ut erstatning som tilsvarer et krav du egentlig har mot gjerningspersonen, trer staten inn i kravet og kan selv forsøke å inndrive beløpet fra vedkommende i etterkant. Du slipper med andre ord å stå for inndrivingen selv.

Hvorfor begge ordningene finnes side om side

Man kunne tenke seg at voldsoffererstatning alene var nok, men oppreisningskravet mot gjerningspersonen personlig har fortsatt en selvstendig funksjon: det er en del av straffesakens oppgjør, og markerer at gjerningspersonen har et personlig ansvar for det som er gjort — ikke bare et samfunnsmessig straffeansvar. Voldsoffererstatningen sikrer at dette ansvaret får en praktisk konsekvens for deg som er utsatt, selv om gjerningspersonen ikke kan eller vil betale med det samme.

Hva dette betyr for deg i praksis

I praksis betyr dette at du som er utsatt for vold, ofte vil forholde deg til to ulike spor: straffesaken, der et eventuelt oppreisningskrav mot gjerningspersonen behandles, og søknaden til Kontoret for voldsoffererstatning, der staten vurderer erstatningen din uavhengig av gjerningspersonens betalingsevne. Du trenger ikke vente på at gjerningspersonen faktisk betaler, før du kan få utbetalt erstatning fra staten.

Kan beløpene være forskjellige

Det hender at beløpet du er tilkjent i oppreisning fra domstolen, og beløpet du til slutt får utbetalt som voldsoffererstatning, ikke er identiske. Kontoret for voldsoffererstatning gjør sin egen vurdering av saken innenfor rammene av voldserstatningsloven, og denne vurderingen tar utgangspunkt i, men er ikke nødvendigvis fullstendig bundet av, det domstolen har kommet fram til i straffesaken. Er du usikker på hvorfor et beløp er fastsatt som det er i din sak, kan du be om en nærmere begrunnelse fra Kontoret.

Hva om det aldri har vært noen straffesak

Ikke alle voldssaker ender i en fullstendig straffesak med dom og et tilhørende oppreisningskrav. Saken kan bli henlagt, eller aldri komme så langt som til tiltale og hovedforhandling. I slike tilfeller finnes det ikke noe rettslig fastsatt oppreisningsbeløp å ta utgangspunkt i, men det stenger ikke for at du likevel kan søke voldsoffererstatning — Kontoret for voldsoffererstatning vurderer da søknaden din selvstendig, basert på den dokumentasjonen som foreligger. Dette går vi nærmere inn på i en egen artikkel om hva som skjer når gjerningspersonen ikke er dømt.

Kort oppsummert

  • Oppreisning er et krav mot gjerningspersonen personlig, fastsatt av domstolen.
  • Voldsoffererstatning er et krav mot staten, uavhengig av gjerningspersonens økonomi.
  • Staten kan tre inn i oppreisningskravet ditt og selv søke å inndrive beløpet fra gjerningspersonen i etterkant.
  • Du trenger ikke vente på at gjerningspersonen betaler for å få erstatning fra staten.