Mange voksne som har vært utsatt for overgrep i barndommen, bruker lang tid før de er klare til å snakke om det, la alene vurdere å søke erstatning. Det er ikke uvanlig at det går tiår før noen tar dette skrittet, og en vanlig bekymring er at det rett og slett er for sent. For de fleste er det heldigvis ikke tilfellet.

Fristen løper normalt ikke før du fylte 18 år

Et sentralt poeng for saker som gjelder overgrep i barndommen, er at foreldelsesfristen for slike krav som hovedregel ikke begynner å løpe før den som ble utsatt fylte 18 år. Dette henger sammen med en generell anerkjennelse av at barn ikke har samme forutsetning som voksne til å forstå, bearbeide og handle på egen hånd i forbindelse med overgrep de har vært utsatt for, og at det derfor ville vært urimelig om klokken begynte å tikke fra selve hendelsestidspunktet mens man fortsatt var mindreårig og kanskje avhengig av den som utsatte en for overgrepet. De nærmere reglene om akkurat hvor lang tid man deretter har på seg fra myndighetsalder, og eventuelle andre forhold som kan spille inn, går vi grundigere inn på i en egen artikkel om foreldelse ved vold og overgrep. Poenget å ta med seg her, er at det sjelden er automatisk for sent bare fordi det har gått mange år siden overgrepet – og at dette bør avklares konkret i din sak, fremfor at du på egen hånd konkluderer med at muligheten er stengt.

Hvorfor er dette annerledes enn for voksne som utsettes for overgrep?

For handlinger som skjer når man allerede er voksen, gjelder andre og strammere frister, som normalt løper fra tidspunktet for selve hendelsen eller fra man fikk kunnskap om skaden. Den særskilte suspensjonen av fristen frem til myndighetsalder gjelder nettopp fordi den utsatte var barn på handlingstidspunktet, uavhengig av hvor gammel man er i dag når man vurderer å søke.

Hva om det ikke ble anmeldt den gangen?

Det er svært vanlig at overgrep mot barn ikke ble anmeldt da de skjedde, av mange ulike grunner – barnet forsto kanskje ikke selv hva som skjedde, fortalte det ikke til noen, eller ble ikke trodd av voksne rundt seg. Manglende anmeldelse den gangen er ikke i seg selv til hinder for å søke voldsoffererstatning i dag. Det sivilrettslige beviskravet om sannsynlighetsovervekt gjelder også her, og saken vurderes ut fra den dokumentasjonen og forklaringen som finnes tilgjengelig i dag, selv om denne naturlig nok kan være tynnere jo lenger tid som har gått.

Hva om overgrepet fant sted i utlandet, eller gjerningspersonen er død?

Enkelte forhold ved din sak, som at overgrepet skjedde utenfor Norge, eller at gjerningspersonen har gått bort i mellomtiden, kan gjøre saken mer komplisert, men de utelukker ikke nødvendigvis retten din til å søke. Slike forhold bør likevel avklares konkret, siden regelverket kan stille særskilte krav til tilknytning til Norge eller til hvordan saken kan dokumenteres når gjerningspersonen ikke lenger kan stilles til ansvar i en eventuell straffesak.

Hva slags dokumentasjon kan være relevant så lenge etter?

Selv mange år etter kan det finnes spor som er relevante: eventuell kontakt med barnevernet den gang, journaler fra helsevesenet dersom overgrepet ble oppdaget eller mistenkt, samtaler med psykolog eller annen behandler i voksen alder der overgrepet er beskrevet, og forklaringer fra personer du på et tidspunkt har fortalt om det til, enten den gangen eller senere i livet. Har du valgt å anmelde forholdet nå, som voksen, kan også denne anmeldelsen og en eventuell etterforskning gi grunnlag for søknaden, selv om saken skulle bli henlagt.

Hvordan gå frem som voksen i dag

Søknaden sendes til Kontoret for voldsoffererstatning på vanlig måte. Fordi disse sakene ofte er mer sammensatte når det har gått lang tid, og fordi fristreglene krever en konkret vurdering, kan det være ekstra nyttig å søke bistand fra advokat med erfaring fra denne typen saker, eller å ta direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning for en innledende avklaring før du sender inn søknaden.

Kort oppsummert

Foreldelsesfristen for overgrep som skjedde mens du var barn, løper som hovedregel ikke før du fylte 18 år, og det er derfor sjelden for sent å undersøke saken selv om det har gått mange år. Manglende anmeldelse den gangen er ikke i seg selv til hinder for å søke, og saken vurderes ut fra den dokumentasjonen som finnes tilgjengelig i dag.