Vold i hjemmet rammer sjelden bare den som blir direkte utsatt for handlingene. Barn som lever i et hjem der det forekommer vold mot en forelder eller annen nærstående, bærer ofte med seg en betydelig belastning selv om volden ikke har vært rettet direkte mot dem. Norsk rett og praksis har de siste årene i økende grad anerkjent at også disse barna kan ha en egen, selvstendig rett til voldsoffererstatning.

Fra å være «indirekte berørt» til å bli anerkjent som utsatt

Tidligere ble barn som hadde vært vitne til vold mot en forelder i større grad sett på som indirekte berørt av en handling rettet mot noen andre. Utviklingen i lovgivning og rettspraksis har gått i retning av å anerkjenne at det å vokse opp med, eller gjentatte ganger oppleve, vold mot en nær omsorgsperson i seg selv kan innebære en alvorlig belastning for barnet, og at barnet i visse tilfeller kan regnes som fornærmet i egen rett – ikke bare som et vitne på siden av saken. De nærmere vilkårene for når dette gjelder, og hvor terskelen går for at et barn skal regnes som selvstendig utsatt, er noe som fortsatt utvikler seg i praksis, og som kan avhenge av blant annet hvor alvorlig og gjentakende volden har vært, og barnets alder og forståelse av det som skjedde. Det er derfor vanskelig å gi et generelt og presist svar på nøyaktig hvor grensen går, og dette bør vurderes konkret i den enkelte saken, gjerne med bistand fra bistandsadvokat.

Hvordan kan dette komme opp i praksis?

I mange straffesaker om vold i nære relasjoner, blir det i dag rutinemessig vurdert om det er barn i husstanden, og om disse barna selv bør gis status som fornærmet i saken, med egen bistandsadvokat oppnevnt for seg. Er barnet gitt en slik status i straffesaken, vil dette normalt også danne et godt utgangspunkt for en søknad om voldsoffererstatning på barnets vegne. Er barnet ikke gitt en slik status i straffesaken, eller har det ikke vært noen straffesak i det hele tatt, kan det likevel være grunnlag for å søke, men det kan da være enda viktigere å få en konkret vurdering av om barnets situasjon fyller vilkårene.

Hvordan søker jeg som forelder?

Er du selv den av foreldrene som har vært utsatt for volden, og den andre forelderen er den som har utøvd den, søker du normalt på vegne av barnet på samme måte som ved andre søknader om voldsoffererstatning for mindreårige. I slike saker kan det være aktuelt å vurdere om det bør oppnevnes en særskilt verge for barnet i tillegg til deg, særlig dersom det er uenighet i familien om hvordan saken bør håndteres, eller dersom den andre forelderen fortsatt har del i foreldreansvaret. Bistandsadvokat oppnevnt for barnet, dersom det er tilfellet, vil normalt kunne veilede om hvordan søknaden bør utformes.

Hva kan erstatningen dekke for et barn i denne situasjonen?

Erstatningen kan dekke oppreisning for belastningen barnet er påført ved å ha vært vitne til volden, samt dokumenterte utgifter til for eksempel psykologisk oppfølging. Som ved andre barnesaker gjelder det at foreldelsesfristen normalt ikke begynner å løpe før barnet fyller 18 år, slik at det sjelden er for sent å undersøke saken selv om det har gått noe tid.

Har flere barn i familien vært vitne, har de hvert sitt selvstendige krav

Er det flere søsken i husstanden, vurderes hvert enkelt barns situasjon for seg. Alder, hvor mye det enkelte barnet har oppfattet og opplevd, og hvor lenge situasjonen har vart, kan variere fra barn til barn selv innenfor samme familie. Det innebærer at ett barn kan ha grunnlag for å søke voldsoffererstatning, mens vurderingen kan falle annerledes ut for et søsken, avhengig av de konkrete omstendighetene rundt hvert enkelt barn. En bistandsadvokat eller barnevernstjenesten kan bistå med å kartlegge dette for hvert barn i familien.

Kort oppsummert

Barn som har vært vitne til vold mot en nær omsorgsperson kan i visse tilfeller ha egen rett til voldsoffererstatning, og rettspraksis på området har utviklet seg i retning av å anerkjenne dette tydeligere. Nøyaktig hvor terskelen går må vurderes konkret i den enkelte saken, og en bistandsadvokat kan gi veiledning tilpasset barnets situasjon.