Får jeg vite noe om barnet etter at jeg har adoptert det bort?
Nei, de biologiske foreldrene har ingen rett til å få vite noe om barnet etter at det er adoptert bort. Adopsjon er normalt lukket, så du har ikke rett til kontakt, bilder eller opplysninger om barnet, og du får normalt ikke vite hvem adoptivforeldrene er. Du kan sende et kontaktønske til Bufdir som legges på adopsjonssaken, men det er den adopterte som avgjør om det blir kontakt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange som vurderer å adoptere bort et barn, lurer på om de kan få et bilde i posten en gang i året, eller bare vite at barnet har det bra. Her er svaret kort, og det er viktig å kjenne det før man samtykker.
Hovedregelen: lukket adopsjon og ingen rett til opplysninger
Bufdir beskriver bortadopsjon i Norge som en lukket adopsjon. Normalt får verken foreldrene eller adoptivforeldrene vite hverandres identitet. Loven åpner for at partene i en adopsjonssak holdes ukjente for hverandre (adopsjonsloven § 37). Etter adopsjonen har du som biologisk forelder ikke rett til kontakt og heller ikke til bilder eller opplysninger om barnet.
Det er en følge av at barnet rettslig sett blir adoptivforeldrenes barn. Barnet får samme stilling som om det var deres egenfødte barn (§ 24). Adoptivforeldrene har dermed foreldreansvaret, og det er opp til dem hva de forteller barnet underveis.
Hva kan du gjøre likevel?
Før adopsjonen kan du si fra om ønskene dine for hvordan adoptivfamilien bør være. De vektlegges så langt de passer med barnets beste. Ønsker om å få vite noe senere, har Bufdir ingen plikt til å innfri, og en slik avtale er ikke bindende.
Etter adopsjonen kan biologiske slektninger sende et kontaktønske. Det gjøres skriftlig til Bufdir, og kontaktønsket legges på adopsjonssaken. Brevet må inneholde navn, fødselsdato og adresse, din underskrift og opplysninger om hvem du vil nå. Bufdir kan ikke bekrefte eller avkrefte at en adopsjon har funnet sted, og kan heller ikke fortelle deg om ønsket er videreformidlet.
Barnets egne rettigheter vokser med alderen
Adoptivforeldrene skal fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig, og informere om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn (§ 38). Et adoptivbarn som har fylt 18 år, har rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er, og skal få nødvendig veiledning (§ 39).
Det er altså barnet som har rett til å få vite hvem du er, ikke omvendt. Når barnet blir voksent, kan det søke innsyn i adopsjonssaken. Bufdir kontakter da de biologiske foreldrene dersom de er i live, før dokumentene sendes ut. De får spørsmål om de er villige til å bli kontaktet, uten at den adopterte oppgis ved navn eller adresse.
Et eksempel: Ida etter femten år
Ida adopterte bort en datter for femten år siden. Hun har ofte lurt på hvordan det går. Hun vet at hun ikke har krav på noe, men hun sender et kort brev til Bufdir med navn, fødselsdato og opplysninger om datteren. Brevet legges på saken. Ida får ingen tilbakemelding om at det er lest eller sendt videre.
Tre år senere fyller datteren 18 og ber om innsyn. Da får hun vite at Ida har sendt et kontaktønske. Datteren avgjør selv om hun vil lese brevet og om hun vil ta kontakt. Hun velger å svare.
Hva som er unntaket
Noen adopsjoner er ikke lukkede. Barn som har vært i barnevernet, kan ha besøkskontakt med de opprinnelige foreldrene, men det gjelder adopsjoner etter barnevernsloven. Du kan lese mer i artikkelen om besøkskontakt etter adopsjon fra barnevernet. Bortadopsjon av et spedbarn følger ikke de reglene.
Hva du bør vite før du samtykker
Tenk gjennom at ordningen er lukket. Det er ikke mulig å avtale årlige bilder eller brev som du kan kreve. En slik avtale ville ikke være bindende overfor adoptivforeldrene, og Bufdir har ingen plikt til å formidle den.
Det gjelder også omvendt. Adoptivforeldrene får ikke vite hvem du er, og de kan ikke oppsøke deg. Når barnet blir voksent, avgjør barnet selv om det vil ta kontakt.
Støtte til deg som har adoptert bort
Bufetat gir veiledning og støtte både før og etter adopsjonen. Du kan ta kontakt selv om det er gått mange år. Bufdir tilbyr også samtalestøtte til adopterte.
Hvorfor loven er bygget slik
Adopsjon skal gi barnet en trygg og varig tilhørighet i en ny familie. Når barnet rettslig blir adoptivforeldrenes eget, ville krav om løpende kontakt eller opplysninger fra den tidligere familien gå på tvers av dette. Det er derfor kontakt avhenger av barnet selv når det blir eldre, og ikke av en rett som foreldrene kan kreve.
Kort oppsummert
- Som biologisk forelder har du ingen rett til å få vite noe om barnet etter adopsjonen: ikke bilder, opplysninger eller kontakt.
- Adopsjonen er normalt lukket, og partene holdes ukjente for hverandre.
- Du kan sende et kontaktønske til Bufdir, som legger det på adopsjonssaken. Den adopterte avgjør selv om det blir kontakt.
- Barnet har rett til å få vite at det er adoptert, og fra 18 år rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene er.
- Spedbarn adoptert fra Norge har ikke besøkskontakt. Det finnes bare for visse barnevernsadopsjoner.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.