Må jeg vise legitimasjon når en vekter ber om det?
Nei, du må i utgangspunktet ikke vise legitimasjon når en vekter ber om det. Vaktvirksomhetsloven gir vekteren ingen rett til å kreve at du legitimerer deg. Det er vekteren som skal bære synlig ID-kort og oppgi tjenestenummer og foretak, og vekteren har ikke mer adgang til makt enn enhver annen. Det er politiet som kan kreve at du oppgir navn, fødselsdato, stilling og bopel. Eieren av et sted kan likevel sette vilkår for hvem som slipper inn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kan en vekter kreve legitimasjon av deg?
Vaktvirksomhetsloven regulerer hvem som kan drive vakttjeneste, krav til vekteren og hva vekteren kan gjøre. I loven står det ingenting om at en vekter kan kreve at du legitimerer deg. Det vekteren har fått pålagt i loven, er plikter overfor deg.
Etter § 11 skal den som utfører vakttjeneste bære synlig ID-kort for vektere. Vekteren plikter å oppgi tjenestenummer og foretak når det forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår, eller av politiet. Det er altså deg som kan be vekteren om å vise hvem han er, ikke omvendt.
Vekteren skal bære uniform i aktiv tjeneste (§ 10), og uniformen skal vise om vedkommende er godkjent vekter eller under opplæring.
Vektere har ikke mer makt enn deg
Vaktvirksomhetsloven § 12 sier at den som utfører vakttjeneste, ikke har adgang til å bruke fysisk makt utover det enhver har adgang til. Loven viser til straffeloven § 18 om nødverge og straffeprosessloven om pågripelse. Vakttjeneste skal utføres ubevæpnet.
Etter straffeprosessloven § 176 kan enhver foreta en pågripelse hvis den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den som ikke hører til politiet og foretar en slik pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet. Her har vekteren samme rett som alle andre. Retten til å pågripe på fersk gjerning gir ikke en rett til å kreve ID i andre situasjoner.
Hva politiet kan kreve
Politiloven § 8 sier at politiet kan innbringe den som ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, eller som gir opplysninger det er grunn til å tvile på. Innbringelse betyr at politiet tar deg med til politistasjonen eller et annet lokale, og ingen skal holdes tilbake lenger enn nødvendig og ikke ut over 4 timer.
Bestemmelsen gir politiet rett til å kreve slike opplysninger. Den gir ikke samme rett til vekteren. At noen er i uniform, betyr ikke at de har politiets fullmakter.
Hva stedet kan kreve
Selv om vekteren ikke kan kreve ID fra deg på grunnlag av vaktvirksomhetsloven, kan den som eier eller driver stedet sette vilkår for hvem som slipper inn. Det er stedets regler som gjelder, og vekteren kan håndheve dem som en del av oppdraget. Nekter du å følge reglene, kan du bli bedt om å forlate stedet.
Det er forskjell på å bli nektet adgang og å bli pålagt å vise ID. I det første tilfellet utøver stedet sin råderett. I det andre handler det om et påbud som i loven er reservert politiet. Hvilke aldersgrenser og andre vilkår som gjelder for bestemte steder, må du se i reglene for stedet. Det har jeg ikke undersøkt her.
Hva som skjer med vekteren som overtrer reglene
Vaktvirksomhetsloven § 20 sier at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Det er regler som gjelder vekteren og foretaket, og som ikke gjør at en vekter får bot for å be om ID.
Bruker en vekter makt eller holder deg tilbake uten rett, kan det være straffbart etter andre regler i straffeloven. Er du blitt skadet eller holdt tilbake, kan du anmelde forholdet til politiet.
Leila
Leila skal på et kjøpesenter og blir stoppet ved inngangen av en vekter som sier at hun må vise legitimasjon før hun kommer inn. Hun har ikke gjort noe galt, og hun er ikke mistenkt for noe. Vekteren sier at «reglene er slik».
Leila kan be vekteren om å vise ID-kortet sitt og oppgi tjenestenummer og foretak (§ 11). Hun har ingen lovfestet plikt til å vise egen legitimasjon til vekteren. Vil hun inn, må hun ta stilling til om hun godtar vilkårene til senteret. Nekter hun, kan hun bli bedt om å gå, men det gir ikke vekteren rett til å gripe henne.
Hadde hun blitt tatt på fersk gjerning for et lovbrudd, kunne vekteren pågrepet henne etter straffeprosessloven § 176 og overlevert henne til politiet. Politiet kunne da ha krevd hennes opplysninger.
Slik møter du en vekter som ber om legitimasjon
Spør vekteren hvilket foretak han jobber for og hva som er grunnlaget for kravet. Har du blitt holdt tilbake eller utsatt for makt, noter tid, sted og navn eller tjenestenummer.
Kort oppsummert
- Vaktvirksomhetsloven gir ikke vektere rett til å kreve at du legitimerer deg.
- Det er vekteren som skal vise ID-kort og oppgi tjenestenummer og foretak (§ 11).
- Vekteren har ikke mer adgang til å bruke makt enn andre (§ 12).
- Politiet kan kreve at du oppgir navn, fødselsdato, stilling og bopel (politiloven § 8).
- Eieren av et sted kan sette vilkår for adgang, men det er noe annet enn en lovfestet legitimasjonsplikt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.