Kan jeg vise til EMD-dommene i min egen barnevernssak?
Ja, du kan vise til EMD-dommene i din egen barnevernssak, både overfor barnevernstjenesten, nemnda og domstolene. Menneskerettskonvensjonen (EMK) gjelder som norsk lov, og norske domstoler legger stor vekt på hvordan EMD tolker den. Du viser til prinsippene i dommene, ikke til at resultatet i en annen familiesak gjelder for deg. Dommen om en annen familie binder ikke i din sak, men den kan styrke argumentene dine.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor EMK gjelder i din sak
Etter menneskerettsloven § 2 gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjonen som norsk lov. Etter § 3 skal bestemmelsene i konvensjonen ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Det betyr at du kan påberope artikkel 8 om retten til familieliv på samme måte som du kan påberope en bestemmelse i barnevernsloven.
Retten gjelder uavhengig av hvilket organ som behandler saken. Barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda, tingretten og lagmannsretten er alle bundet av norsk lov, og EMK er en del av den.
EMD er den domstolen som tolker konvensjonen. Dommene mot Norge gir derfor et bilde av hva artikkel 8 krever i barnevernssaker. Etter at Norge ble dømt i flere saker, avsa Høyesterett i storkammer tre avgjørelser 27. mars 2020 og justerte norsk praksis etter dette.
Hva dommene binder og ikke binder
EMK artikkel 46 forplikter statene til å rette seg etter endelige dommer i saker de er part i. Det betyr at Norge må følge dommen i den konkrete saken, for eksempel ved å betale erstatning og gjøre det som trengs for å rette opp bruddet.
Dommen avgjør derimot ikke din sak. Din familie er ikke part for EMD, og din sak har et annet faktum. Norske myndigheter plikter å ta hensyn til EMDs praksis, men de skal vurdere din sak ut fra de opplysningene som foreligger i den.
Praktisk betyr det at EMD-dommene fungerer som tolkningsstøtte. De viser hvilke spørsmål nemnda og retten må stille, og hvilke feil som tidligere har ført til at Norge ble dømt.
Hvilke prinsipper som kan brukes
De mest kjente dommene er Strand Lobben mot Norge (storkammer, 10. september 2019), K.O. og V.M. mot Norge (19. november 2019) og Abdi Ibrahim mot Norge (storkammer, 10. desember 2021). Prinsippene som går igjen, er:
- Myndighetene må arbeide for gjenforening så snart forholdene tillater det. En omsorgsovertakelse er i utgangspunktet midlertidig.
- Samværet må legges opp slik at det ivaretar båndet mellom barnet og foreldrene.
- Beslutningsgrunnlaget må være oppdatert og grundig, særlig i saker om adopsjon.
- Barnets bakgrunn og foreldrenes ønske om kontakt må vurderes og begrunnes.
I norsk lov finner du tilsvarende regler. Etter barnevernsloven § 8-3 skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen når hensynet til barnet ikke taler mot det. Du kan derfor bygge argumentene dine både på loven og på EMD-praksis.
Slik viser du til en EMD-dom
Du viser best til en dom ved å oppgi saksnavn, dato og hvilket prinsipp du bygger på, og ved å forklare hvorfor det passer i din sak. Nevn gjerne konvensjonsartikkelen, for eksempel «EMK artikkel 8». En generell henvisning til at EMD har kritisert Norge, er lite nyttig.
Forklar hva som er likt og hva som er ulikt. Er det samvær på fire ganger i året, og er målet om gjenforening oppgitt uten ny vurdering? Skriv det konkret og vis hvilket prinsipp i dommen det gjelder. Nemnda og retten må forholde seg til argumentet, og begrunnelsen i vedtaket bør si noe om det.
Dommer fra EMD er offentlig tilgjengelige i domstolens database (HUDOC). Høyesteretts avgjørelser, der EMD-prinsippene er gjengitt på norsk, kan være lettere å lese.
Terje og samværet på fire ganger i året
Terje (41) har ikke hatt omsorgen for datteren Maja (6) på to år. Kommunen foreslår at samværet fortsatt skal være fire ganger i året, med tilsyn. I et brev til nemnda skriver Terje at han har fullført foreldreveiledning og bor i en stabil bolig.
Han viser til at EMD i Strand Lobben-saken kritiserte at samværene var så få at de ga et begrenset grunnlag for å vurdere omsorgsevnen, og at myndighetene har plikt til å arbeide for gjenforening. Terje ber om mer samvær og om en ny vurdering av omsorgsevnen.
Han skriver ikke at saken hans er lik Strand Lobben. Han forklarer at spørsmålene er de samme: hva samværet gir grunnlag for å si om omsorgsevnen, og om gjenforening fortsatt er målet. Nemnda må svare på dette i vedtaket.
Når dommene ikke hjelper
EMD-dommer hjelper lite hvis din sak gjelder noe helt annet, eller hvis nemnda og retten allerede har vurdert de samme spørsmålene grundig og kommet til en annen konklusjon. Dommene sier ikke at barn alltid skal tilbake til foreldrene. Kritikken mot Norge har gjeldt hvordan sakene er vurdert, ikke at omsorgsovertakelse i seg selv er galt.
Mer om hvordan du kan få prøvd vedtaket, står i artikkelen om anke av nemndas vedtak.
Kort oppsummert
- Du kan vise til EMD-dommene overfor barnevernstjenesten, nemnda og domstolene.
- EMK gjelder som norsk lov og går foran annen lov ved motstrid (menneskerettsloven §§ 2 og 3).
- En dom binder bare i saken den gjelder, men gir støtte for hvordan konvensjonen skal forstås.
- Vis til prinsippet, forklar hva som er likt, og knytt det til din sak.
- Dommene gjelder hvordan sakene vurderes, ikke at omsorgsovertakelse er galt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.