Viltressursloven: dette er nytt for jegere og grunneiere fra 2026

Hva som er nytt: ny lov, samme forskrifter

Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven av 1981. Den omfatter jakt og fangst, felling av vilt og håndtering av vilt, og skal sikre at forvaltningen skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven (§ 1). Loven gjelder på norsk landterritorium og i territorialfarvann ved Fastlands-Norge, men ikke på Svalbard og Jan Mayen (§ 2).

Med vilt menes naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier (§ 3). Jakt er høsting av vilt med skytevåpen som avliver viltet, og fangst er høsting med felle.

Det som kan gjøre overgangen enklere, er at forskrifter gitt etter viltloven fortsatt gjelder (§ 61). De konkrete jakttidene, kvotene og hvilke arter det er lov å jakte på, står ikke i loven. Kongen gir dem i forskrift (§ 10), og kommunene kan få oppgaver. Loven slår også fast at lovens regler om ulike former for felling, som lisensfelling og skadefelling, bygger på naturmangfoldloven § 18.

Resten av artikkelen gjennomgår hovedpunktene for jegere og grunneiere, med henvisning til de paragrafene som gjelder.

Hvem som har jaktretten

Hovedregelen er at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn, med de innskrenkningene loven setter (§ 33). I elver og innsjøer går retten så langt eiendomsretten går. Mot hav og fjord går den så langt landet til enhver tid ligger tørt, og utenfor har allmennheten rett til jakt og fangst med de begrensningene som følger av lov (§ 34). Eieren av en vei har ikke jaktrett på veien som sådan. Den følger grunneierne langs veien.

Grunneieren kan overlate retten. Overlater han eiendommen til noen andre til bruk, skal brukeren ha jaktretten hvis ikke noe annet er avtalt, men ikke ved ren jordleie, altså leie av jordbruksareal uten hus (§ 35). Retten kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen. Fremleie krever samtykke fra grunneieren. På statens grunn som ikke omfattes av fjellova, er småviltjakt tillatt for norske statsborgere og for dem som har vært bosatt i Norge det siste året, mot jaktkort og vederlag (§ 37). Du kan lese mer om jakt- og fiskerett som følger eiendommen og om jakt- og fiskeleie.

Hva jegeren må ha på plass

Jakt og fangst kan bare utøves av personer som har bestått jegerprøven (§ 14), og som er registrert i Jegerregisteret (§ 15). Du må dessuten ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret, som regnes fra 1. april til 31. mars. Dokumentasjonen skal du ha med deg og kunne vise fram hvis grunneieren, noen på grunneierens vegne eller jaktoppsynet ber om det (§ 16).

Kongen kan gi forskrift om aldersgrenser (§ 17) og om kompetansekrav, blant annet krav om skyteprøve for storvilt (§ 20). Kravene til jegerprøve, registrering og avgift gjelder ikke deltakere som verken bruker jaktvåpen eller har ansvar for feller (§ 18), for eksempel en som går i drevet uten våpen.

Jakt på elg, hjort og rådyr krever fellingstillatelse fra kommunen (§ 42). Jakt på villrein krever tillatelse fra villreinnemnda. Den som stiller jakt og fangst til rådighet for andre, plikter å forvisse seg om at de har betalt jegeravgift, og er selv ansvarlig for det (§ 35 femte ledd).

Forbud under jakt: dager, lys, kjøretøy og metoder

Jakt og fangst er forbudt fra og med 24. desember til og med 31. desember og på langfredag, påskeaften og første påskedag (§ 13). Jakt skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør fare for mennesker, husdyr eller eiendom (§ 21).

Det er forbudt å bruke lyskilder som gir synlig lys, og restlysforsterkende og termiske siktemidler under jakt og fangst, med mindre annet følger av lov eller forskrift (§ 26). Kongen skal gi forskrift om unntak, blant annet for ettersøk av påskutt vilt. Det er også forbudt å løsne skudd på eller over offentlig vei eller jernbane, eller fra luftfartøy eller motorkjøretøy (§ 28). Videre er det forbudt å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til å forfølge vilt eller lokalisere det utenfor vei, og å bruke fartøy med motor innen to kilometer fra land (§ 29). Bruk av drone er tillatt ved ettersøk av storvilt med jakttid, men da skal jegeren varsle grunneieren, politiet og kommunen.

Loven forbyr også kjemikalier og gift (§ 31) og en rekke metoder, blant annet lokkelyder fra opptak, nett, lim og levende lokkedyr (§ 32). Det er forbudt å jage eller avlive svømmende hjortevilt, med mindre dyret forfølges som såret i et ettersøk eller dyrevelferdshensyn tilsier det (§ 43).

Ettersøk: plikter og rett til å følge viltet

Den som skyter mot vilt, skal forvisse seg om at det er truffet. Et såret dyr skal avlives så fort som mulig (§ 22). Finner jegeren ikke dyret og ikke kan utelukke at det er truffet, skal han starte ettersøk, og han skal ikke jakte på nye dyr mens ettersøket pågår. Ved hjortevilt skal jegeren varsle kommunen hvis dyret ikke er funnet innen utgangen av dagen. Ettersøket skal gjennomføres uten vederlag. Ved ettersøk av gaupe skal jegeren varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet uten opphold.

Sårer du storvilt, har du rett til å forfølge og ta det også på grunn der andre har jaktretten (§ 23). Retten varer til utgangen av den dagen viltet kom inn på den andre eiendommen, men kommunen kan forlenge den ved ettersøk. Du må snarest melde fra til grunneieren og kommunen, og du har bevisbyrden for at forfølgningen var lovlig. Du kan ikke løsne skudd i andres hage eller på gårdstun, og du plikter å erstatte skade forfølgningen påfører eiendommen.

Eksempel: Henrik Dahl skyter mot en elgokse klokken 11 og tror han traff. Oksen går over til naboens skog. Henrik starter ettersøk, varsler kommunen fordi dyret ikke er funnet før kvelden, og ringer naboen. Han kan følge sporet på naboens grunn til dagens slutt, men ikke skyte i hagen eller på gårdstunet. Han skal betale for tråkkskader i naboens plantefelt.

Grunneierens stilling og reaksjoner ved brudd

Ferdsel med skytevåpen eller feller er forbudt på eiendommer der jegeren ikke har jaktrett, med unntak for nødvendig ferdsel til og fra et sted der han lovlig kan jakte, og da skal våpenet være uladd (§ 39). Å jage vilt bort fra andres jaktområder med hensikt er forbudt, men grunneiere og brukere kan skremme eller jage bort vilt når det er nødvendig for å avverge skade på person, avling, husdyr eller eiendom (§ 40). Grunneieren har også enerett til å sanke fugleegg og dun (§ 41). Har en grunneier overlatt jaktretten til andre enn den som bruker grunnen, er grunneieren ansvarlig for kostnader ved skade jakten påfører brukeren (§ 35 sjette ledd).

Brudd på de viktigste reglene i loven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og ved grove overtredelser inntil to år (§ 60). Det gjelder blant annet jakt uten jegerprøve, registrering eller avgift og brudd på jaktforbudene. Den som bryter grunneierens enerett (§ 33) eller retten til egg og dun (§ 41), kan straffes med bøter. Kongen kan i tillegg ilegge overtredelsesgebyr (§ 58). Vilt som er ulovlig felt, tilhører det statlige viltfondet, og viltet eller verdien av det kan inndras (§ 51). Du kan lese mer om straff og inndragning ved ulovlig jakt.

Kort oppsummert

• De nye reglene i viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstattet viltloven. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder videre.
• Grunneieren har enerett til jakt og fangst, men brukeren av en eiendom får jaktretten hvis ikke noe annet er avtalt, med unntak for ren jordleie.
• Jegeren må ha bestått jegerprøven, være registrert og ha betalt jegeravgift for jaktåret, som går fra 1. april til 31. mars.
• Loven forbyr blant annet jakt 24.–31. desember og i påsken, synlig lys og termiske siktemidler og skyting fra vei eller kjøretøy.
• Ettersøk er en plikt, og jegeren kan forfølge såret storvilt på andres grunn til dagens slutt. Brudd kan gi bot, fengsel inntil ett år og inndragning.