Har vektere og ordensvakter flere rettigheter enn meg?
Vektere og ordensvakter har ikke flere rettigheter enn du når det gjelder å bruke makt. Loven sier at den som utfører vakttjeneste ikke har adgang til fysisk makt utover det enhver har. En vekter kan altså gripe inn i en nødsituasjon og holde igjen en person som tas på fersk gjerning, men det kan du også. Ordensvakter på serveringssteder har i tillegg en ordensrolle, blant annet å vise gjester ut etter stedets regler. Du har selv rett til å få vite hvem vakten er.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om maktbruk
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene står i vaktvirksomhetsloven § 12. Den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til. Loven viser til to andre regler. Den ene er nødverge i straffeloven § 18, som gjelder for alle som blir angrepet eller må avverge et angrep. Den andre er straffeprosessloven § 176, som sier at enhver kan pågripe en mistenkt som treffes på fersk gjerning eller ferske spor.
Vakttjeneste skal dessuten utføres ubevæpnet. En vekter kan derfor ikke ha skytevåpen eller lignende som en del av jobben.
Det betyr at uniformen ikke gir en egen rett til å ta tak i folk. Den som holder deg fast uten at vilkårene for nødverge eller pågripelse er oppfylt, kan selv gjøre noe straffbart.
Hva som gjelder for vektere i butikk og på kjøpesenter
En vekter i en butikk står på samme grunn som en kunde eller en ansatt. Ser vekteren at du stjeler, kan han eller hun holde deg igjen i påvente av politiet. Pågripelsen må ikke gå lenger enn nødvendig, og du skal overleveres til politiet straks. Har du ikke gjort noe ulovlig, er det ingen grunn til å holde deg tilbake.
Vil vekteren se i vesken din, er det i utgangspunktet en forespørsel. Butikken kan ha egne regler om hva som kan tas med inn, og en slik regel kan gjøre at du må velge mellom å følge den eller la være å gå inn. Å tvinge opp vesken følger ikke av loven.
Vekteren kan også be deg forlate lokalet. Butikkeieren bestemmer over eget område, og vekteren handler på hans vegne.
Hva ordensvakter har i tillegg
Ordensvakter finnes på serveringssteder. Serveringsloven § 16 sier at politiet kan kreve at det holdes ordensvakter når det finner det påkrevet. Ordensvaktene er omfattet av vaktvirksomhetsloven, og forbudet mot ekstra maktbruk gjelder dem også.
Det de har mer av enn en vanlig vekter, er en tydelig oppgave: å holde ro og orden i lokalet. I praksis betyr det at de kan avvise gjester ved inngangen og vise urolige gjester ut etter stedets ordensregler.
Skal en gjest utestenges over lengre tid, er det ikke ordensvakten som avgjør. Etter serveringsloven § 16 kan personer som gjentatte ganger har brutt ordensreglene, nektes adgang i særlige tilfeller for kortere eller lengre tid. Beslutningen skal være skriftlig, begrunnet og si hvor lenge utestengingen varer, og den treffes av politiet.
Hva du kan kreve av en vakt
Den som utfører vakttjeneste, skal bære uniform og et synlig ID-kort for vektere (vaktvirksomhetsloven §§ 10 og 11). Vekteren må oppgi tjenestenummer og foretak når den som saken direkte angår, eller politiet, ber om det. Uniformen skal ikke kunne forveksles med politiets, Forsvarets eller tollvesenets.
Noter deg tjenestenummeret hvis noe skjer. Det gjør det enklere å melde saken videre, enten til vaktselskapet eller politiet.
Mari og vekteren på kjøpesenteret
Mari er 34 og går ut av en klesbutikk med en veske hun har hatt med seg inn. Vekteren Tom stiller seg foran henne og sier at hun må bli stående mens han ser i vesken. Hun har kvittering på alt og sier at hun ikke vil. Tom tar tak i armen hennes.
Her har Tom ikke noe grunnlag. Han har ikke sett noe straffbart, og da er det heller ingen fersk gjerning å pågripe henne for. Nødverge er heller ikke aktuelt, siden ingen angriper noen. Greper han tak i armen, har han gått lenger enn en privatperson kan. Mari kan melde fra til politiet, og hun kan be om tjenestenummeret hans.
Hadde Tom derimot sett henne putte en vare i vesken og gå forbi kassen, kunne han ha holdt henne igjen til politiet kom. Han måtte likevel ikke bruke mer makt enn nødvendig. Mer om dette finner du i spørsmålet om naskeri og vekter.
Hvis en vakt går for langt
Kommer en vakt med trusler eller bruker makt uten at vilkårene er oppfylt, er det ikke annerledes enn om en vilkårlig person hadde gjort det. Handlingen kan være straffbar, og du kan anmelde den til politiet. Dokumenter det som skjedde: skader, vitner, overvåkingsbilder og navn eller tjenestenummer.
Må du forsvare deg mot en vakt som angriper deg ulovlig, gjelder de vanlige reglene om nødverge. Vektere er private aktører. Begrensningen i straffeloven § 18 tredje ledd, som gjelder utøving av offentlig myndighet, passer derfor normalt ikke på dem. Hvor grensen går, avhenger av hva som faktisk skjedde. Les om grensen for nødverge hvis du er i denne situasjonen.
Selskapet vekteren jobber for, kan også ha et ansvar. Vaktforetak må blant annet ha ansvarsforsikring etter vaktvirksomhetsloven § 14.
Kort oppsummert
- Vektere og ordensvakter har ingen rett til fysisk makt utover det enhver har (vaktvirksomhetsloven § 12).
- Alle kan holde igjen en mistenkt på fersk gjerning til politiet kommer, også vektere.
- Ordensvakter har en ordensrolle på serveringssteder, men utestenging over tid avgjøres av politiet.
- Du kan kreve å få se ID-kort for vektere og få oppgitt tjenestenummer.
- Går vakten for langt, kan du anmelde forholdet som om det var gjort av en privatperson, og du kan forsvare deg etter nødverge-reglene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.