På denne siden
På denne siden
Forbruker

Varslingsplikten om oppsigelse gjelder abonnement uten bindingstid

4 min lesetid|Digitalytelsesloven
Kort svarJA

Ja. Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandøren å varsle deg om oppsigelsesretten minst hver sjette måned, og plikten er utformet nettopp for løpende abonnement uten bindingstid, der det er lett å glemme at avtalen fortsatt løper og trekker penger. Uteblir varselet, kan du si opp kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært sendt.

Bygger på§ 33Digitalytelsesloven

Varslingsplikten om oppsigelse gjelder abonnement uten bindingstid. Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandøren å minne deg om oppsigelsesretten minst hver sjette måned så lenge avtalen løper, og regelen er laget nettopp for de avtalene der ingenting ellers minner deg om at du fortsatt betaler — abonnement uten en fast sluttdato eller bindingsperiode som ellers ville tvunget deg til å ta stilling til avtalen på nytt.

Hvorfor akkurat abonnement uten bindingstid?

Har du en avtale med bindingstid, vet du normalt når perioden går ut, fordi bindingen i seg selv skaper et naturlig tidspunkt for å vurdere avtalen på nytt. Løpende abonnement uten bindingstid mangler dette naturlige stoppunktet. De fortsetter å trekke penger måned etter måned helt til du selv aktivt sier opp, og det er nettopp her risikoen for glemte, unyttige abonnement er størst — en strømmetjeneste du sluttet å bruke for et år siden, en skytjeneste du byttet bort til fordel for en annen, eller et spillabonnement barnet ikke lenger spiller. Lovgiver har derfor lagt en aktiv påminnelsesplikt på leverandøren i disse tilfellene, i stedet for å overlate alt ansvar til forbrukeren selv å huske.

Denne typen glemte abonnement er ikke et lite problem i praksis. Løpende trekk krever sjelden noen bekreftelse fra kunden for å fortsette, og jo flere digitale tjenester en husstand har fra før, desto lettere er det at ett enkelt abonnement blir glemt mellom alle de andre. Varslingsplikten i § 33 er lovgivers svar på nettopp dette mønsteret: leverandøren, ikke forbrukeren, skal ta initiativet til å minne om at avtalen fortsatt løper.

Kravet til varsel hver sjette måned

Digitalytelsesloven § 33 fjerde ledd krever at leverandøren sender deg et varsel minst hver sjette måned så lenge den løpende avtalen består. Varselet skal opplyse om at avtalen fortsatt løper, og om at du har rett til å si den opp. Varselet skal være konkret og forståelig — det holder normalt ikke at informasjonen ligger gjemt i generelle vilkår du må lete deg frem til selv, eller i en lang liste over generelle kontoopplysninger. Formålet er at du med jevne mellomrom skal få en tydelig påminnelse, slik at du kan ta et aktivt valg om å fortsette eller avslutte, i stedet for at abonnementet bare fortsetter av seg selv i det stille i månedsvis eller årevis.

Hva skjer om leverandøren ikke varsler?

Kommer ikke varselet innen fristen, har du rett til å si opp abonnementet kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært sendt. Det betyr at du i praksis kan kreve tilbakebetalt beløp som er trukket etter dette tidspunktet, siden leverandøren har misligholdt sin egen varslingsplikt. Dette er en av de sterkeste sanksjonene i digitalytelsesloven, nettopp fordi den snur konsekvensen av leverandørens forsømmelse — det er leverandøren, ikke deg, som taper penger dersom varselet uteblir, og det gjelder uavhengig av om du selv kunne ha oppdaget abonnementet på egen hånd. Har flere varsler uteblitt etter hverandre, kan du kreve tilbake beløp trukket helt tilbake til det første tidspunktet et varsel skulle vært sendt, ikke bare fra det nyeste.

Forskjellen fra abonnement med bindingstid

Har avtalen en avtalt bindingstid, er situasjonen noe annen: du er normalt bundet ut perioden uansett, med mindre andre regler om endringer eller mangler gir deg rett til å tre ut tidligere. Varslingsplikten i § 33 er ikke ment å oppheve en avtalt bindingstid, men å sikre at du får informasjon når avtalen først har gått over i en løpende fase uten fast sluttdato — enten fordi den aldri hadde bindingstid, eller fordi bindingsperioden er utløpt og avtalen fortsetter automatisk videre på løpende vilkår.

Mange abonnement starter faktisk med en kort bindingstid og går deretter automatisk over i en løpende fase når perioden er ute, uten at kunden aktivt tar stilling til det. Fra og med dette tidspunktet gjelder varslingsplikten fullt ut, selv om avtalen opprinnelig ble markedsført med en bindingstid som forlengst er utløpt.

Slik sjekker du om du har fått varselet

Gå gjennom e-post og varsler i kontoen din hos leverandøren, og se etter meldinger om at abonnementet fortsatt løper og hvordan du sier opp. Finner du ingen slike varsler de siste seks månedene, kan du kreve at leverandøren dokumenterer at varsel faktisk er sendt. Kan de ikke det, står du fritt til å si opp med umiddelbar virkning og kreve tilbakebetalt det du er belastet etter at varselet skulle kommet. Ta vare på skjermbilder av kontoen din og all korrespondanse som dokumentasjon dersom leverandøren senere skulle bestride at varselet manglet.

Sjekk også søppelpost- og kampanjemappen i e-postkontoen din før du konkluderer med at varselet mangler helt. Enkelte leverandører sender varselet sammen med generell markedsføring, og det kan da havne feil sted i innboksen selv om det formelt sett er sendt. Manglet varselet likevel i alle mapper, står argumentet ditt uansett like sterkt overfor leverandøren.

Kort oppsummert

Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandøren å varsle om oppsigelsesretten minst hver sjette måned, og plikten treffer nettopp abonnement uten bindingstid, der ingenting annet minner deg om at avtalen løper. Uteblir varselet, kan du si opp kostnadsfritt og kreve tilbake beløp trukket etter fristen.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak