Leverandøren skal varsle om oppsigelsesrett hver sjette måned
Ja. Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandører av løpende innholdstjenester å varsle deg om oppsigelsesretten minst hver sjette måned så lenge avtalen løper. Varselet skal komme uoppfordret, det holder ikke at retten bare står nevnt et sted i de opprinnelige avtalevilkårene.
Leverandøren av en løpende innholdstjeneste skal varsle deg om oppsigelsesretten din minst hver sjette måned, så lenge avtalen løper. Plikten følger av digitalytelsesloven § 33, og gjelder for avtaler om digitale ytelser som fornyes eller fortsetter over tid, som strømmetjenester, spillabonnement, skylagring og andre løpende digitale tjenester du betaler for periodisk. Formålet er at du som forbruker aktivt skal bli minnet om at du kan avslutte avtalen, i stedet for å måtte huske det selv fra den dagen du opprinnelig inngikk avtalen.
Hvem varslingsplikten gjelder for
Plikten gjelder leverandører av løpende digitale ytelser til forbrukere. Med løpende menes avtaler som strekker seg over tid og fornyes eller fortsetter automatisk, i motsetning til et engangskjøp av for eksempel en enkelt film eller et program du laster ned én gang og eier deretter. Et månedsabonnement på musikkstrømming, et årsabonnement på et nyhetsmagasin i digital form, eller et løpende spillabonnement er typiske eksempler på avtaler som omfattes av regelen.
Det spiller ingen rolle om tjenesten selges direkte av innholdsleverandøren selv, eller om den formidles gjennom en tredjepart, som når en innholdstjeneste faktureres via mobilregningen din i stedet for direkte fra tjenesten. Så lenge avtalen om selve innholdstjenesten er en løpende leveranse til deg som forbruker, gjelder varslingsplikten.
Har du flere løpende innholdstjenester samtidig, for eksempel både en strømmetjeneste for film og en separat musikktjeneste, gjelder plikten for hver enkelt avtale for seg. Det er ikke tilstrekkelig at du får ett samlevarsel om «abonnementene dine» uten at det tydelig fremgår hvilke konkrete tjenester varselet faktisk gjelder for.
Hvorfor akkurat seks måneder
Seks måneder er satt som en maksimal frist mellom hvert varsel, ikke som et minimum du må vente på. Leverandøren kan gjerne varsle oftere, for eksempel hver gang du logger inn, eller ved hver faktura, men skal aldri la det gå lenger enn seks måneder uten at du har fått en tydelig påminnelse om oppsigelsesretten din. Tanken bak fristen er å finne en balanse: hyppig nok til at forbrukere ikke glemmer bort abonnement de egentlig ikke lenger ønsker, men ikke så hyppig at det oppleves som unødvendig støy i innboksen.
Fristen løper fortløpende gjennom hele avtaleforholdet, ikke bare frem til første fornyelse. Har du hatt et abonnement i flere år, skal du med andre ord ha mottatt et nytt varsel om oppsigelsesretten omtrent hvert halvår gjennom hele denne perioden, ikke bare én gang tidlig i avtaleforholdet og deretter aldri igjen.
Slik skal varselet formidles
Varselet skal gis på en måte som gjør det tydelig for deg at du har en oppsigelsesrett, og hvordan du kan bruke den. Det holder ikke at informasjonen ligger gjemt i lange avtalevilkår du må lete deg frem til selv. I praksis betyr dette gjerne en e-post, en melding i appen, eller tilsvarende direkte kommunikasjon som konkret nevner retten til å si opp og en kort forklaring på fremgangsmåten for hvordan oppsigelsen skal skje.
Leverandøren står fritt til å velge kommunikasjonskanal, så lenge varselet faktisk når frem til deg og er tydelig nok til at en vanlig forbruker forstår at dette handler om retten til å avslutte avtalen, ikke bare generell informasjon om tjenesten eller nye funksjoner.
Er e-postadressen du oppga ved avtaleinngåelsen ikke lenger i bruk, eller har du byttet telefonnummer siden du meldte deg inn, hviler ansvaret for å nå deg fortsatt på leverandøren, som normalt sender varselet til den kontaktinformasjonen som er registrert på kontoen din. Har du selv oppdatert kontaktinformasjonen din i tjenesten, skal varselet sendes dit, ikke til en gammel adresse leverandøren egentlig visste var utdatert.
Hva som ikke regnes som et gyldig varsel
En reklamemelding om nye funksjoner, en generell nyhetsmail, eller en kvittering for betaling teller ikke som varsel om oppsigelsesrett, med mindre den konkret omtaler retten til å si opp. Det samme gjelder informasjon som kun sto i avtalevilkårene den dagen du opprinnelig meldte deg inn. Loven krever en gjentatt, aktiv påminnelse underveis i avtaleforholdet, ikke en engangsopplysning ved starten som du forventes å huske selv i årevis fremover.
En generell velkomstmail med lenke til fullstendige vilkår teller heller ikke, selv om oppsigelsesretten skulle stå omtalt et sted i det dokumentet du fikk tilsendt ved oppstart. Skillet går mellom informasjon du i prinsippet kunne ha funnet frem til selv den dagen du meldte deg inn, og en aktiv, gjentatt påminnelse leverandøren plikter å sende deg underveis, uavhengig av om du husker den opprinnelige avtaleteksten eller ikke.
Heller ikke en generell henvisning til at «du når som helst kan si opp i innstillingene» i en pushvarsling om en helt annen sak, uten noen tydelig kobling til nettopp oppsigelsesretten, vil normalt oppfylle kravet. Varselet må stå på egne ben som et budskap om retten til å si opp, ikke gjemmes bort som en bisetning i informasjon om noe annet.
Konsekvensen av at fristen ikke overholdes
Uteblir varselet innen seksmånedersfristen, får du rett til å si opp avtalen kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt. Dette gir regelen reell konsekvens: leverandøren kan ikke bare fortsette som normalt og late som varselet ikke er glemt. Manglende varsel gir deg et direkte økonomisk krav på å slippe unna videre betaling fra fristens utløp, og eventuelt allerede trukket beløp etter dette tidspunktet kan kreves tilbakebetalt.
Fordi ansvaret for å varsle ligger hos leverandøren, er du ikke pålagt å føre noen egen oversikt for at retten skal gjelde. Det kan likevel være nyttig å notere datoen du inngikk avtalen, og krysse av i kalenderen når det har gått seks måneder uten at du har mottatt noe varsel om oppsigelsesretten. Da vet du raskt om du har et grunnlag for å kreve kostnadsfri oppsigelse, i stedet for å måtte lete gjennom gammel e-post i etterkant den dagen du bestemmer deg for å avslutte et abonnement du har mistet interessen for.
Kort oppsummert
Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandører av løpende innholdstjenester å varsle deg om oppsigelsesretten minst hver sjette måned, på en måte som tydelig informerer om retten og hvordan den brukes. Generell markedsføring eller informasjon som kun sto i de opprinnelige avtalevilkårene, er ikke nok. Uteblir varselet, kan du si opp avtalen kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt.