Må jeg varsle motparten skriftlig før jeg sender forliksklage?

Hva loven krever av varselet

Hovedregelen står i tvisteloven § 5-2: før sak reises, skal du skriftlig varsle den du vurderer å gå til sak mot. Kapittel 5 handler i hovedsak om tiden før sak reises for tingretten. Tvisteloven § 5-1 sier likevel uttrykkelig at kravet om varsel gjelder også før en sak bringes inn for forliksrådet. Det er de to første punktumene i § 5-2 første ledd som gjelder der.

Varselet skal inneholde to ting. Det første er kravet: hvor mye du krever, eller hva du ellers vil at motparten skal gjøre. Det andre er grunnlaget: hva som har skjedd, og hvorfor du mener motparten skylder deg noe.

I fullt omfang sier § 5-2 også at varselet skal oppfordre motparten til å ta stilling til kravet, og at han skal svare innen rimelig tid. Den delen er skrevet for saker som går til tingretten. Likevel er det naturlig å ta den med: et varsel som ber om svar innen en bestemt dato, gir motparten en reell sjanse til å betale og deg et bevis for at han visste om kravet.

Papir eller e-post

Til private parter skal varselet være på papir, med mindre dere har avtalt noe annet eller har en løpende forretningsforbindelse der skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk (§ 5-2 tredje ledd). Mellom to firmaer som alltid skriver til hverandre på e-post, holder e-post. Er motparten en privatperson, send brev, og behold en kopi.

Hvor lang frist bør du gi?

Loven nevner ingen bestemt frist. Rimelig tid avhenger av hvor enkelt kravet er. For en ubetalt faktura er 14 dager et vanlig valg. For et krav om erstatning for en byggefeil, der motparten må undersøke saken, kan det være rimelig med lengre tid.

Gir du en veldig kort frist, kan motparten si at han ikke fikk en ordentlig sjanse til å ta stilling. Det hindrer deg ikke i å levere forliksklagen, men det gir ham et argument.

Hva skjer hvis du hopper over varselet?

Loven oppgir ingen bestemt følge i forliksrådet. Du mister ikke retten til å klage. Men to ting taler for å varsle:

• Forliksrådets oppgave er å få partene til å bli enige, og et varsel gir motparten en første sjanse til å gjøre opp uten at saken kommer så langt.
• Varselet er beviset ditt for at motparten kjente kravet og grunnlaget. Det er nyttig ved forsinkelsesrente og hvis motparten senere hevder at han ikke visste om noe.

Sakskostnadene i forliksrådet er dessuten begrenset til de postene som er oppregnet i tvisteloven § 6-13, så pengene du kan få dekket, er små uansett.

Når et annet brev kan gjøre jobben

Har du allerede sendt faktura, purring eller et inkassovarsel, har motparten ofte fått vite om kravet. Men varselet etter § 5-2 skal også si hva kravet bygger på. En faktura med få opplysninger viser ikke alltid grunnlaget, for eksempel når tvisten gjelder en muntlig avtale eller en mangel. Da er det bedre å skrive et eget brev.

Forliksklagen er noe annet enn varselet. Klagen sender du til forliksrådet. Varselet sender du til motparten.

Slik skriver du et godt varsel

Skriv kort og konkret. Du trenger ikke juridisk språk. Ta med dato, hvem du skriver til, hva kravet er i kroner, hva det bygger på, hvilke dokumenter du legger ved, og når du ber om svar. Behold en kopi. Send brevet slik at du kan dokumentere at det ble sendt, for eksempel som rekommandert post.

Kort oppsummert

• Du skal varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget før du sender forliksklage.
• Til private skal varselet normalt være på papir.
• Loven nevner ingen fast frist for svaret, men en frist på 14 dager er vanlig for enkle krav.
• Hopper du over varselet, mister du ikke retten til å klage, men du mangler beviset for at motparten kjente kravet.
• Forliksklagen sendes til forliksrådet, varselet til motparten.