Vanlige hjelpetiltak: foreldreveiledning, avlastning og støttekontakt

To hovedtyper av hjelpetiltak i barnevernet

Det er nyttig å skille mellom to typer hjelpetiltak, selv om mange familier får en blanding.

Den første gruppen skal endre omsorgen. Målet er at foreldrene lærer nye måter å møte barnet på, slik at hverdagen blir tryggere. Loven kaller dette omsorgsendrende hjelpetiltak, og foreldreveiledning er det typiske eksempelet.

Den andre gruppen skal kompensere (veie opp) for noe barnet mangler. Barnet får tilført noe utenfra: en voksen som følger det på trening, en helg i måneden hos en annen familie, eller en barnehageplass. Foreldrene endrer ikke nødvendigvis noe selv, men barnet får det bedre.

Hvilken type barnevernstjenesten velger, avhenger av hva undersøkelsen viser. Er problemet at foreldrene er slitne, kan avlastning være nok. Er problemet at samspillet mellom foreldre og barn ikke fungerer, trengs det ofte veiledning.

Foreldreveiledning: tiltak som skal endre omsorgen

Foreldreveiledning er det vanligste omsorgsendrende tiltaket. En veileder fra barnevernet eller fra et spesialisert team møter foreldrene, ofte hjemme, over flere måneder. Temaene kan være rutiner, grensesetting, samspill med små barn eller hvordan foreldrene takler sinne og konflikter.

Noen kommuner bruker faste programmer med bestemte metoder og et bestemt antall samtaler. Andre gir mer fri veiledning tilpasset familien. Er veiledningen pålagt av nemnda, krever barnevernsloven § 3-4 at den bygger på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag, altså metoder det finnes faglig støtte for.

Veiledning kan også gis med video, der veilederen filmer en vanlig situasjon, for eksempel et måltid, og går gjennom opptaket med foreldrene etterpå.

Avlastning og besøkshjem

Avlastning betyr at barnet er hos en annen familie eller i en avlastningsbolig noen dager i måneden, ofte annenhver helg eller én helg i måneden. Det gir foreldrene pusterom og barnet nye voksne å forholde seg til.

Et besøkshjem ligner, men brukes gjerne når barnet trenger kontakt med en stabil familie over tid. Det kan være slekt eller venner av familien. Mange foreldre opplever det som tryggere når barnet kjenner avlastningsfamilien fra før.

Avlastning etter barnevernsloven er noe annet enn avlastning til familier med barn med funksjonsnedsettelse. Den siste gis som hovedregel av helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

Støttekontakt, leksehjelp og fritid

Disse tiltakene er rettet direkte mot barnet. En støttekontakt er en voksen som tilbringer tid med barnet, for eksempel et par timer i uka på kino, trening eller tur. For ungdom kan støttekontakten også hjelpe med skole, jobbsøking og venner.

Leksehjelp kan være aktuelt når foreldrene ikke har mulighet til å hjelpe, for eksempel fordi de ikke kan norsk godt nok eller jobber skift.

Fritidsaktiviteter kan barnevernet bidra med ved å betale kontingent og utstyr, eller ved at en støttekontakt følger barnet. Tanken er at barnet skal få en fast arena utenfor hjemmet med andre barn og trygge voksne.

Barnehage, SFO og økonomisk hjelp

Barnehage er et vanlig tiltak for små barn som trenger mer stimulering og faste rammer. Barnevernstjenesten kan betale plassen eller hjelpe familien med å få den. SFO og andre dagtilbud kan brukes på samme måte for skolebarn.

Økonomisk hjelp er også et hjelpetiltak, men det skal knytte seg til barnets særlige behov. Barnevernet skal ikke ta over oppgavene til NAV-kontoret, som gir sosialhjelp når familien ikke har penger til det mest nødvendige.

Slik blir tiltaket valgt

Barnevernstjenesten skal velge tiltak som er egnet til å møte barnets og familiens behov. Den skal også høre barnet, og barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet.

Når tiltaket er vedtatt, skal barnevernstjenesten lage en plan etter barnevernsloven § 8-1. Planen skal si hva målet er, hva tiltaket skal inneholde og hvor lenge det skal vare. Virker ikke tiltaket, skal planen og tiltakene endres.

Som forelder kan du foreslå tiltak selv. Vet du at barnet trives med en bestemt aktivitet, eller at en tante kan være besøkshjem, er det nyttig informasjon for barnevernet. Frivillige tiltak krever samtykke, og du kan takke nei.

Kort oppsummert

• Typer hjelpetiltak i barnevernet er blant annet foreldreveiledning, avlastning, besøkshjem, støttekontakt, leksehjelp, fritid, barnehage og økonomisk hjelp.
• Noen tiltak skal endre omsorgen, mens andre skal gi barnet noe utenfra.
• Barnevernet kan sette sammen tiltakene fritt, men de må passe barnets og familiens behov.
• Alle tiltak skal ha en plan med mål, innhold og varighet.