På denne siden
På denne siden
Det offentlige

Har utlendinger lov til å kjøpe bolig i Norge?

4 min lesetid|utlendingsloven
Kort svarJA

Ja, utlendinger har lov til å kjøpe bolig i Norge. Konsesjonsloven stiller ingen krav til statsborgerskap, og reglene er de samme for alle kjøpere. De fleste boliger kan kjøpes uten konsesjon, men landbrukseiendom og eiendom i områder med nedsatt konsesjonsgrense krever tillatelse fra kommunen. Kjøpet gir ikke rett til å bo i landet.

Bygger på§ 55utlendingsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Ja, utlendinger har lov til å kjøpe bolig i Norge. Konsesjonsloven stiller ingen krav til statsborgerskap, og reglene er de samme for alle kjøpere. De fleste boliger kan kjøpes uten konsesjon, men landbrukseiendom og eiendom i områder med nedsatt konsesjonsgrense krever tillatelse fra kommunen. Kjøpet gir ikke rett til å bo i landet.

Ingen egen regel for utlendinger

Konsesjonsloven handler om hvem som kan erverve fast eiendom, men den skiller ikke mellom norske og utenlandske kjøpere. Hovedregelen i § 2 er at fast eiendom ikke kan erverves uten tillatelse, konsesjon, med de unntak som følger av loven. Unntakene er brede. Formålet etter § 1 er å verne landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som er gagnlige for samfunnet, ikke å holde utlendinger unna boligmarkedet.

Hvilket pass du har, avgjør derfor ikke om du trenger konsesjon. Det avgjør eiendommen, og noen ganger hvem du er i slekt med. Det er altså fullt mulig for en svensk, en filippiner eller en amerikaner å kjøpe en leilighet i Oslo på samme vilkår som en norsk kjøper.

Hvilke eiendommer som er konsesjonsfrie

Etter konsesjonsloven § 4 første ledd trenger du ikke konsesjon ved erverv av blant annet:

  • ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust som ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt
  • ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus i områder som er utlagt til bebyggelse og anlegg, når tomteinndeling er godkjent
  • bebygd eiendom som ikke er over 100 dekar, når fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 35 dekar

Den siste regelen dekker de fleste eneboliger, rekkehus og leiligheter. Gjelder kjøpet en vanlig bolig i et vanlig boligområde, trenger du som regel ikke konsesjon. Noen av unntakene er betinget. Ubebygde tomter er konsesjonsfrie bare hvis de bebygges innen fem år, og konsesjonsfriheten for bebygd eiendom gjelder bare så lenge du ikke endrer bruken i strid med planen.

Når kommunen likevel må si ja: nedsatt konsesjonsgrense og landbruk

Det er to hovedsituasjoner der konsesjon kan være nødvendig.

Den første er nedsatt konsesjonsgrense. Etter konsesjonsloven § 7 kan Kongen i forskrift sette konsesjonsfriheten ut av kraft for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, og for visse regulerte boligtomter. Slik forskrift gjelder for bestemte kommuner eller områder. Kjøper du bolig eller fritidsbolig, bør du derfor sjekke med kommunen om eiendommen ligger i et slikt område. Kommunen kan i slike saker sette vilkår for konsesjonen (§ 11), for eksempel om å bo på eiendommen (boplikt). Det gjelder uansett statsborgerskap.

Den andre er landbrukseiendom. Har eiendommen mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, er den ikke dekket av unntaket i § 4 første ledd nr. 4, og kjøper du, trenger du som hovedregel konsesjon. Da prøver kommunen blant annet hensynet til landbruksnæringen og bosettingen, og det kan settes vilkår om boplikt. Ved erverv av landbrukseiendom gjelder også en priskontroll etter § 9 a.

Det er den kommunen eiendommen ligger i som mottar søknaden (§ 12). Mangler du konsesjon der den kreves, kan ikke ervervet tinglyses (§ 15). Du kan få en frist til å ordne forholdet etter § 18. Sjekker du på forhånd, slipper du å komme dit.

Bolig gir ikke bostedsrett

Mange tror at fordi de kan kjøpe, kan de også bo. Det er to ulike regelverk. Kjøp av bolig gir ikke oppholdstillatelse, og er du borger utenfor EØS, må du ha visum eller visumfritak for å komme inn og kan bare være her i tre måneder i løpet av seks uten oppholdstillatelse (utlendingsloven § 55 og § 9 fjerde ledd). Borgere av EØS-land har egne regler, og nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse.

Selve kjøpsprosessen er lik. Du kan skrive kontrakt, ta opp lån i en norsk bank hvis banken godtar deg, og få skjøtet tinglyst. Hvilke krav bankene og meglerne stiller til identifikasjon, er et praktisk spørsmål som ikke bestemmes av konsesjonsloven.

Eksempel

Oleksandr kjøper bolig, og Hanneke ser på en gård

Oleksandr er ukrainsk og bor i Trondheim med oppholdstillatelse. Han vil kjøpe en tomannsbolig på 450 kvadratmeter tomt i et boligområde. Eiendommen er bebygd, under 100 dekar og har ingen dyrket jord. Dette omfattes av unntaket i § 4 første ledd nr. 4. Så lenge kommunen ikke har nedsatt konsesjonsgrensen for området, trenger han ikke konsesjon. Statsborgerskapet hans spiller ingen rolle.

Hanneke er nederlandsk og har sett på en gård i Gudbrandsdalen med 62 dekar dyrka jord. Her gjelder unntaket ikke, og hun må søke kommunen om konsesjon før hun kan få eiendommen tinglyst. Kommunen vil se på driften og bosettingen og kan sette vilkår, blant annet boplikt. Hun må altså regne med å flytte dit. Hannekes nederlandske pass gjør saken verken lettere eller vanskeligere i konsesjonsspørsmålet. Som EØS-borger har hun egne oppholdsregler, men det er et annet spørsmål enn konsesjonen.

Kort oppsummert

  • Utlendinger har lov til å kjøpe bolig i Norge. Konsesjonsloven stiller ikke krav til statsborgerskap.
  • De fleste vanlige boliger er konsesjonsfrie etter § 4, men kommunen kan ha nedsatt grensen i bestemte områder.
  • Landbrukseiendom med mer enn 35 dekar dyrka jord krever som hovedregel konsesjon, ofte med vilkår om boplikt.
  • Er konsesjon nødvendig og mangler, kan ikke kjøpet tinglyses.
  • Boligkjøpet gir ingen rett til oppholdstillatelse, og visumreglene gjelder som vanlig.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak