Utilbørlig påvirkning ved testament: hvor grensen går

Hva som ikke er utilbørlig

Det er lov å ønske seg noe i et testament, og det er lov å si det. Disse situasjonene gir vanligvis ikke grunnlag for å sette testamentet til side:

• Et barn forteller moren at han trenger penger, og hun velger å gi ham mer enn søsknene.
• En datter pleier faren i årevis, og han vil takke henne i testamentet.
• En venn snakker om hvor fint det ville være om hytta gikk videre i familien, og testator bestemmer seg for det.
• Testator blir minnet om en gammel kjærlighet eller et løfte og lar det styre valget.

Selv om innholdet virker urettferdig for noen, er det ikke nødvendigvis galt. Testator har rett til å være urimelig, så lenge det er hennes eget valg.

Hva som kan være utilbørlig

Grensen går ved press, kontroll og utnyttelse. Typiske kjennetegn er:

• trusler, åpne eller skjulte, for eksempel om å slutte å hjelpe eller å flytte henne til institusjon
• gjentatt masing over tid, særlig når testator er sliten eller redd
• isolasjon: den som påvirker holder andre unna, kontrollerer telefonen eller post
• løgn om hva andre mener eller har gjort, for å snu testator mot noen
• at den som drar nytte av testamentet selv bestiller testamentet, kjører testator dit eller er til stede når det skrives
• utnyttelse av sykdom eller avhengighet, slik at testator ikke har noe reelt valg

Svik betyr at testator ble lurt, for eksempel ved falske opplysninger om at et barn hadde stjålet fra henne. Tvang betyr at hun ble truet eller tvunget til å skrive under. Utilbørlig påvirkning er det mest romslige begrepet og fanger det som ligger mellom.

Vurderingen: hva retten ser på

Retten vurderer helheten. Det som veier tyngst, er hvor sårbar testator var, hvor nær den som påvirket stod, hvilken kontroll hun hadde over livet sitt og hvor stor forskjellen var fra tidligere ønsker. Et testament som kommer plutselig og vender opp ned på tidligere planer, vekker mer mistanke enn et som følger en lang linje.

Domstolen spør også om testator ville gjort det samme uten påvirkningen. Loven krever at disposisjonen er «fremkalt» av påvirkningen, så det må være en sammenheng mellom presset og testamentet. Det er ikke nok at noen har prøvd å påvirke, hvis hun likevel skrev det hun alltid hadde ment.

Den som angriper testamentet, må gjøre det sannsynlig. Det er ofte det vanskeligste, fordi press skjer bak lukkede dører. Hvordan slike bevis vurderes, er forklart i Testament og press: hvordan bevise tvang?.

Frist og hva du gjør nå

Du kan ikke vente lenge. Minst én arving må skriftlig varsle tingretten innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite om dødsfallet, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kan være ugyldig (§ 65). Skriv ned det du vet mens det er friskt: hvem som var til stede, hva som ble sagt, og når. Samle meldinger, brev og vitner. Hvordan selve prosessen går, står i Hvordan bestrider man et testament?.

Kort oppsummert

• Utilbørlig påvirkning etter § 45 betyr press, svik, tvang eller utnyttelse som går utover vanlig overtalelse.
• Det må være en sammenheng: testator ville ikke ha skrevet testamentet uten påvirkningen.
• Typiske tegn er isolasjon, kontroll, brå endring og at den som tjener på testamentet var med ved opprettelsen.
• Å ønske seg noe, eller å hjelpe og få takk for det, er ikke utilbørlig i seg selv.
• Fristen for å varsle tingretten er seks måneder (§ 65), og utilbørlig påvirkning må gjøres sannsynlig.