Wiktor (29) jobbet på en byggeplass i Bergen da han ble akutt syk og måtte legges inn på sykehus. Han er polsk statsborger, og var usikker på om han i det hele tatt hadde noen rettigheter etter norsk lov dersom noe skulle gå galt under behandlingen. Det korte svaret er at statsborgerskap som hovedregel ikke er det avgjørende – det er hvor og innenfor hvilket system helsehjelpen ble gitt.

Hovedregelen: helsehjelp gitt i Norge er dekket

Pasientskadeloven er knyttet til hvor helsehjelpen finner sted, ikke til pasientens statsborgerskap. Mottar du helsehjelp som regnes som del av den norske helsetjenesten – enten offentlig eller privat – er du som hovedregel omfattet av loven på lik linje med norske statsborgere, uavhengig av om du er utenlandsk arbeidstaker, student, familiemedlem på besøk, eller har annen tilknytning til Norge. Dette gjelder for eksempel også ved vaksinasjon som gis til utenlandske arbeidstakere eller studenter i Norge som del av ordinære norske vaksinasjonsprogrammer eller -tilbud.

Dette prinsippet henger sammen med at pasientskadeloven i bunn og grunn er et ansvarssystem knyttet til virksomheten som yter helsehjelpen – altså sykehuset, klinikken eller behandleren – og ikke et system knyttet til den enkelte pasients medlemskap i folketrygden eller statsborgerskap.

Er det forskjell på lengre opphold og korte besøk?

Her bør man være noe forsiktig med å love for mye. For personer med et etablert forhold til Norge – som arbeidstakere, studenter eller fastboende – er det liten tvil om at helsehjelp mottatt innenfor det norske helsevesenet omfattes av loven. For rene turister på kort besøk, som får akutt behandling under et kort opphold i Norge, kan det være enkelte praktiske og finansieringsmessige sider ved saken (for eksempel knyttet til hvem som har betalt for behandlingen, og om den er gitt som del av det ordinære norske helsetilbudet eller som en ren privatbetalt akuttjeneste) som gjør at det er lurt å sjekke konkret med NPE i akkurat din situasjon, fremfor å legge til grunn et generelt svar.

Praktiske forhold å tenke på

Selv om retten til å søke i utgangspunktet ikke avhenger av statsborgerskap, kan enkelte praktiske sider av saken kreve litt ekstra oppmerksomhet dersom du ikke er bosatt i Norge:

  • Språk. Søknaden til NPE kan fylles ut på norsk, men det finnes ofte informasjon tilgjengelig også på engelsk. Er norsk og engelsk begge utfordrende, kan det være lurt å få hjelp av noen som kan bistå med språket, eventuelt en advokat.
  • Bosted etter behandlingen. Har du reist tilbake til hjemlandet etter behandlingen i Norge, er det fortsatt mulig å fremme et krav overfor NPE – du trenger ikke bo i Norge for å søke om en skade som skjedde her. Kommunikasjonen vil da typisk foregå per post eller elektronisk.
  • Dokumentasjon. Sørg for å ta vare på all norsk journaldokumentasjon du har tilgang til, samt kvitteringer og annen dokumentasjon på eventuelle utgifter, selv om du befinner deg i utlandet når du fremmer kravet.

Bør du bruke advokat dersom du ikke er bosatt i Norge?

I saker der du har reist ut av Norge etter behandlingen, eller der det er noe usikkerhet knyttet til akkurat din tilknytning til det norske helsevesenet under oppholdet, kan advokatbistand være ekstra nyttig – rett og slett fordi den praktiske håndteringen av en sak på avstand, eventuelt på et annet språk enn ditt eget morsmål, kan være krevende å gjøre alene. Pasient- og brukerombudet kan også kontaktes for veiledning mens du fortsatt er i Norge, selv om du planlegger å reise ut igjen.

Hva med turister og korttidsbesøkende?

Dette er den kategorien det er vanskeligst å gi et generelt svar for. Blir du akutt syk eller skadet under et kort besøk i Norge – for eksempel som turist på ferie – og mottar øyeblikkelig hjelp fra det norske helsevesenet, vil denne helsehjelpen normalt regnes som gitt innenfor norsk helsetjeneste, og utgangspunktet er da at pasientskadeloven gjelder på samme måte som for andre pasienter. Samtidig kan spørsmål om betaling for selve behandlingen (om den dekkes gjennom et europeisk helsetrygdkort, reiseforsikring, eller faktureres direkte til pasienten) i noen tilfeller ha betydning for hvordan saken vurderes rent praktisk. Har du opplevd en skade under et kort opphold i Norge, er det beste rådet å ta kontakt med NPE og beskrive situasjonen konkret, fremfor å anta noe i den ene eller andre retningen.

Dekning uavhengig av oppholdsstatus

Det er heller ikke noe krav om at du må ha lovlig varig opphold, statsborgerskap i et EØS-land, eller norsk personnummer for at pasientskadeloven i utgangspunktet skal kunne komme til anvendelse på helsehjelp du har mottatt i Norge. Det avgjørende er, som nevnt, hvor og av hvem helsehjelpen ble gitt. Dette betyr i praksis at også personer med mer usikker eller midlertidig oppholdsstatus i Norge som hovedregel er omfattet dersom de mottar helsehjelp innenfor det norske systemet, men også her gjelder at konkrete grensetilfeller bør avklares direkte med NPE.

Wiktors erfaring

For Wiktor endte historien godt – han fikk god behandling under sykehusoppholdet i Bergen, og trengte aldri å teste ut hvordan pasientskadeloven ville stilt seg dersom noe hadde gått galt. Men samtalen med en kollega som selv hadde vært gjennom en pasientskadesak som utenlandsk statsborger noen år tidligere, ga ham en trygghet han ikke hadde før: at rettighetene hans som pasient i Norge i all hovedsak var de samme som for enhver norsk statsborger, uavhengig av hvor han opprinnelig kom fra.

Oppsummert

Statsborgerskap er som hovedregel ikke avgjørende for retten til å søke pasientskadeerstatning i Norge – det sentrale er om helsehjelpen ble gitt innenfor det norske helsevesenet. Er du utenlandsk arbeidstaker, student eller har annen langvarig tilknytning til Norge, er du normalt dekket på lik linje med norske statsborgere. I mer spesielle grensetilfeller, som svært korte turistbesøk, er det klokt å sjekke konkret med NPE.