Uteblitt varsel om oppsigelsesrett gir kostnadsfri oppsigelse straks.
Har leverandøren av en løpende digital ytelse ikke varslet om oppsigelsesretten på seks måneder, kan forbrukeren si opp kostnadsfritt umiddelbart, jf. digitalytelsesloven § 33. Man trenger ikke vente til abonnementets naturlige fornyelsesdato for at oppsigelsen skal virke uten kostnad. Retten inntrer allerede fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt, ikke fra det tidspunktet forbrukeren selv oppdager forholdet.
Et vanlig spørsmål når man oppdager at et digitalt abonnement aldri har varslet om oppsigelsesretten, er om man må vente på en bestemt dato før man faktisk slipper unna kostnadsfritt. Svaret handler om nøyaktig hvilket tidspunkt loven knytter oppsigelsesretten til, og det er ikke det samme som datoen man selv fant ut av det. Denne forskjellen har direkte betydning for hvor mange kroner en oppsigelse faktisk sparer forbrukeren for, og bør derfor avklares konkret før man sender noen henvendelse til leverandøren.
Fra hvilket tidspunkt gjelder retten til kostnadsfri oppsigelse?
Digitalytelsesloven § 33 knytter den kostnadsfrie oppsigelsesretten til tidspunktet varselet skulle vært gitt — altså til den seksmånedersfristen leverandøren har brutt — ikke til det tidspunktet forbrukeren tilfeldigvis oppdaget mangelen. Har fristen for et varsel gått ut for tre måneder siden uten at noe kom, er utgangspunktet at den kostnadsfrie oppsigelsesretten allerede har foreligget siden den datoen, selv om forbrukeren først reagerer på det i dag. Man mister altså ikke retten fordi man har vært sen med å reagere — retten var der hele tiden, den er bare ikke blitt utøvd før nå. Dette gjelder selv om forbrukeren i mellomtiden har fortsatt å betale fakturaene uten å protestere, siden manglende protest fra forbrukeren selv ikke i seg selv leger leverandørens brudd på den lovpålagte varslingsplikten.
Må man vente til neste faktureringsdato eller årsfornyelse?
Nei, det er nettopp poenget med bestemmelsen. Uten varslingsbristen ville abonnementet normalt løpt videre til neste faktureringsdato eller årlige fornyelse på ordinære vilkår. Digitalytelsesloven § 33 kutter denne ventetiden når varselet uteblir: forbrukeren kan kreve å slippe ut umiddelbart, uavhengig av hvor i faktureringssyklusen man befinner seg. Det er nettopp fordi bruddet på varslingsplikten allerede har skjedd, at forbrukeren ikke skal måtte forholde seg til abonnementets ordinære bindingslogikk lenger. Poenget er nettopp å gi en umiddelbar reaksjonsmulighet, ikke en ny, forlenget venteperiode oppå den forbrukeren allerede har akseptert.
Hva skal en oppsigelse basert på dette faktisk inneholde?
Oppsigelsen bør sendes skriftlig, og bør uttrykkelig vise til digitalytelsesloven § 33 og at leverandøren ikke har oppfylt varslingsplikten om oppsigelsesretten de siste seks månedene. Be om skriftlig bekreftelse på at abonnementet er avsluttet, og at ingen ytterligere trekk vil skje fra det tidspunktet oppsigelsen er mottatt. Er det allerede trukket beløp for en periode etter dette, bør man også be om at dette beløpet tilbakeføres. Sett gjerne en kort, konkret frist for tilbakemelding fra leverandøren, slik at saken ikke blir liggende ubesvart i flere uker uten at abonnementet faktisk avsluttes i praksis, og be om skriftlig bekreftelse så snart oppsigelsen er registrert.
Hva om leverandøren hevder at oppsigelsen først gjelder fra neste ordinære frist?
Da bør man fastholde at § 33 nettopp er ment å gi en unntaksrett fra den ordinære oppsigelsesfristen, og be leverandøren vise til når det siste gyldige varselet om oppsigelsesretten faktisk ble sendt. Kan leverandøren ikke dokumentere et varsel innenfor de foregående seks månedene, har de vanskelig for å fastholde et krav om at forbrukeren likevel må forholde seg til ordinære bindingsregler. Fortsetter leverandøren å avslå kravet uten god begrunnelse, er dette en sak som kan meldes til Forbrukertilsynet eller løftes via Forbrukerrådet, som begge har erfaring med denne typen tvister om løpende digitale abonnementer og manglende varsling om oppsigelsesrett.
Har det noen betydning hvor lenge abonnementet har løpt uten varsel?
Ja, jo lengre tid som har gått uten et gyldig varsel, desto lengre tilbake kan man argumentere for at den kostnadsfrie oppsigelsesretten egentlig har foreligget. Har abonnementet aldri mottatt et eneste varsel siden oppstart for flere år siden, styrker dette forbrukerens sak om at retten inntrådte allerede ved det første seksmånederspunktet, og at alle etterfølgende bindingsklausuler leverandøren har forsøkt å håndheve i realiteten er uten virkning. Jo mer detaljert man kan legge frem en tidslinje over manglende varsler, desto sterkere står argumentet dersom saken senere må dokumenteres skriftlig overfor en tredjepart som Forbrukertilsynet eller Forbrukerrådet.
Har jeg noen rett dersom jeg opprinnelig godtok en bindingstid da jeg tegnet abonnementet?
En avtalt bindingstid endrer ikke utgangspunktet i § 33. Bestemmelsen er en ufravikelig forbrukerrettighet, og formålet er nettopp å motvirke at abonnenter blir sittende fast i avtaler de har glemt, uten løpende informasjon om at det finnes en vei ut. Har leverandøren unnlatt å varsle om oppsigelsesretten i mer enn seks måneder, kan forbrukeren påberope seg kostnadsfri oppsigelse selv om det formelt gjenstår tid av en avtalt bindingsperiode. Leverandøren kan med andre ord ikke bruke bindingstiden som argument for at forbrukeren likevel må vente, når bruddet på varslingsplikten allerede har inntruffet.
Kort oppsummert
Uteblitt varsel om oppsigelsesrett gir rett til kostnadsfri oppsigelse straks, regnet fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt etter digitalytelsesloven § 33 — ikke fra den dagen forbrukeren oppdager forholdet, og ikke fra neste ordinære fornyelsesdato. Retten bør påberopes skriftlig og med presis henvisning til bestemmelsen.