Uskifte i praksis – det du kan gjøre og det arvingene kan stoppe

Justyna sitter med både firma, hus og to voksne barn å ta hensyn til

Justyna og mannen hennes drev regnskapsbyrået sammen i over tjue år før han døde av kreft for halvannet år siden, etter et sykdomsforløp som ga familien tid til å snakke sammen om hva som skulle skje etterpå. De har to felles barn, begge voksne og etablert med egne familier og egne jobber utenfor firmaet. Fordi de har felles barn, hadde Justyna en ubetinget rett til å sitte i uskifte etter arveloven § 14, uten at noen trengte å samtykke til noe som helst eller sette noen betingelser for det. Hun valgte å gjøre nettopp det, både fordi hun ville beholde kontrollen over firmaet med de ni ansatte som var avhengige av at driften fortsatte, og fordi hun rett og slett ikke orket å tenke på et fullstendig skifteoppgjør midt i sorgen over å ha mistet mannen sin. Det hun ikke helt forsto da hun signerte papirene hos tingretten, var hvor mye handlingsrom hun faktisk fikk gjennom uskiftet, og like viktig, hvor de reelle grensene for det handlingsrommet gikk.

Rådigheten i uskifte i praksis er nesten som eierskap, men ikke helt

Så lenge Justyna sitter i uskifte, har hun rett til å disponere over hele formuen som om den var hennes egen: hun kan selge boligen, investere i nytt utstyr til firmaet, ta opp driftskreditt med pant i eiendelene, og bruke løpende inntekter og oppspart kapital til alt fra ferie til vedlikehold. Denne rådigheten er langt videre enn det en vanlig arving eller bostyrer noen gang ville hatt over andres eiendeler, og den gjelder helt uavhengig av om barna synes hun tar de riktige valgene underveis. Justyna brukte det første året til å reforhandle en leieavtale for lokalene, ansette en ny medarbeider og ta opp et mindre lån på 400 000 kroner for å oppgradere regnskapssystemet firmaet bruker, begge deler helt innenfor det hun hadde rett til å bestemme alene, uten å spørre barna om lov først eller informere dem underveis i prosessen.

Grensen går ved gaver i misforhold til formuen

Det som derimot ikke er tillatt uten videre, er å gi bort verdier som står i misforhold til formuens størrelse. Etter arveloven § 23 kan Justyna ikke, uten samtykke fra barna, gi en gave som er stor sammenlignet med det hun faktisk sitter på i uskifteboet. Gir hun en slik gave likevel, og mottakeren forsto eller burde ha forstått at det brøt med regelen, kan barna kreve gaven omstøtt gjennom søksmål innen ett år etter at de fikk kunnskap om den. En vanlig middagsgave eller en normal bursdagspresang er selvsagt ikke noe problem her, uansett hvor mange ganger i året den gjentar seg. Et større kontantbeløp til en ny partner, eller en dyr bil gitt bort til et av barnebarna uten noen naturlig anledning, er derimot nettopp den typen disposisjon regelen er ment å fange opp, fordi den reelt sett tapper formuen barna en dag skal arve resten av.

Testamentariske disposisjoner over uskifteformuen er en annen sperre

Justyna kan heller ikke, i kraft av å sitte i uskifte, testamentere bort mer av formuen enn det som faktisk vil bli hennes egen andel den dagen boet en gang skiftes, uansett hvor fritt hun ellers disponerer over formuen i det daglige. Uskifteformuen tilhører i en juridisk forstand fortsatt delvis den avdøde mannens arvinger, selv om Justyna forvalter og bruker den fritt i mellomtiden akkurat som om den var hennes egen, og hun kan derfor ikke ved testament gi bort mer enn sin egen halvpart av det som til slutt skal deles mellom henne og barna. Har avdøde etterlatt seg egne barn fra et tidligere forhold, kommer i tillegg et eget samtykkekrav inn i bildet allerede før uskifte kan opprettes, se hva som skjer når et særkullsbarn setter vilkår for samtykket sitt.

Arvingenes kontrollmidler: innsyn og retten til å kreve skifte

Barna til Justyna har rett til innsyn i hvordan uskifteformuen forvaltes, og kan i ytterste konsekvens kreve skifte etter arveloven § 28 dersom hun styrer formuen på en måte som klart forringer den, ofte omtalt som vanstyre. Terskelen for dette er høy: alminnelig forretningsrisiko eller enkeltbeslutninger barna ville tatt annerledes selv, er slett ikke nok til at et krav om skifte når frem. Det skal reelt sett dreie seg om en forsømmelse eller sløsing som setter hele arven i fare, en terskel Høyesterett behandlet konkret i vanstyredommen fra 2008, der langt mer alvorlige forhold enn vanlig forretningsdrift lå til grunn. Justyna orienterer barna sine årlig om hvordan firmaet går, med et enkelt regnskapssammendrag hun sender per e-post, ikke fordi loven krever det så ofte, men fordi åpenhet holder mistanke på avstand og gjør at hun slipper vanskelige spørsmål midt i en travel arbeidshverdag.

Fra uskifteattest til et eventuelt fremtidig skifte

Uskiftet ble formalisert ved at Justyna fikk utstedt en uskifteattest fra tingretten kort tid etter dødsfallet, et dokument som viser banker, Kartverket og andre at hun har full rådighet over formuen uten at noen andre trenger å skrive under. Attesten er det praktiske beviset hun bruker overfor banken når hun signerer låneavtaler eller selger eiendom i eget navn, og hun har den liggende sammen med de andre viktige papirene fra dødsboet, klar til å vise frem ved behov. Prosessen med å få attesten utstedt tok under to uker fra hun søkte, og kostet henne bare et mindre gebyr til tingretten. Skulle hun en dag ønske å avslutte uskiftet mens hun fortsatt lever, for eksempel for å få full oversikt før hun selv blir eldre, har hun anledning til det på eget initiativ, se hvordan et slikt frivillig skifte faktisk gjennomføres. Foreløpig har Justyna ingen planer om det. Firmaet går godt, omsetningen har faktisk økt litt siden hun tok over alene, barna er fornøyde med åpenheten hun har holdt gjennom hele prosessen, og uskifte i praksis har gitt henne akkurat den handlefriheten hun trengte for å holde både hjem og arbeidsplass samlet gjennom det vanskeligste året i familiens liv.

Kort oppsummert

• Uskifte i praksis gir deg rett til å selge, bruke og pantsette formuen fritt, omtrent som om den fortsatt var din egen.
• Gaver i misforhold til formuen krever samtykke fra arvingene etter arveloven § 23, ellers kan de kreves omstøtt innen ett år.
• Du kan ikke testamentere bort mer enn din egen fremtidige andel av uskifteformuen.
• Arvingene kan kreve skifte etter arveloven § 28 ved reelt vanstyre, men terskelen ligger langt over vanlige forretningsvalg.
• Du kan når som helst velge å avslutte uskiftet frivillig, uavhengig av om noen av arvingene ber om det.