Særkullsbarnet krever 500 000 for å samtykke til uskifte – er det lov?

Karim vil sitte i uskifte, stesønnen vil ha penger for å si ja

Karims kone døde brått av en hjerneblødning for tre måneder siden, bare 61 år gammel. Hun hadde en voksen sønn på 34 fra et tidligere ekteskap, mens Karim og kona ikke fikk egne barn sammen i sine tolv år som ektepar. Fordi sønnen er et særkullsbarn og ikke et felles barn, kunne ikke Karim automatisk sitte i uskifte slik han kunne gjort dersom sønnen hadde vært deres felles barn. Sønnen sa han i utgangspunktet var åpen for å samtykke til at Karim fikk bli boende, men bare mot at Karim betalte ham 500 000 kroner med en gang, penger han mente representerte en rimelig del av det han uansett ville arvet før eller siden uansett hva Karim valgte å gjøre videre. Karim opplevde kravet som pengeutpressing i starten, sint og såret midt i sorgen, før en advokat forklarte ham rolig at dette faktisk lå helt innenfor sønnens fulle rett etter loven.

Særkullsbarn vilkår samtykke uskifte: en rett, ikke en plikt til å være grei

Etter arveloven § 15 har gjenlevende bare rett til uskifte med en særskilt livsarving dersom denne arvingen samtykker. Loven sier ingenting om at samtykket må gis vederlagsfritt, og det finnes ingen lovfestet plikt for et særkullsbarn til å strekke seg langt for gjenlevendes skyld, uansett hvor godt forholdet mellom dem ellers måtte være. Høyesterett har for øvrig bekreftet at arvinger kan sette betingelser for samtykket sitt i det som gjerne kalles vilkårsdommen fra 1992, en avgjørelse som fortsatt er retningsgivende for hvor fritt et slikt vilkår kan formuleres i praksis. Sønnens krav om 500 000 kroner er med andre ord verken uvanlig eller ulovlig, selv om beløpet i seg selv naturligvis kan diskuteres mellom partene, og selv om Karim opplevde det som urimelig i den første, tunge tiden etter dødsfallet.

Slik forhandler dere frem en avtale som faktisk holder

Karim og sønnen endte opp med en mellomløsning: sønnen fikk 250 000 kroner utbetalt med en gang, mot at resten av hans forventede arv ble sikret med pant i boligen og forfalt senest den dagen Karim selv gikk bort eller valgte å avslutte uskiftet frivillig. Avtalen ble satt opp skriftlig av en advokat, med en klar beskrivelse av hva som skjer dersom boligen selges før den tid, hva slags rente det påløper dersom restbeløpet ikke betales til avtalt tid, og hvordan resten av kravet skal sikres dersom Karim selv skulle gå bort før uskiftet er avsluttet. En muntlig avtale om et så stort beløp er en dårlig idé uansett hvor godt forholdet er akkurat nå, rett og slett fordi begge parter bør ha noe konkret å vise til dersom noe endrer seg senere, enten det er sykdom, nytt samliv eller bare at hukommelsen om detaljene svikter med årene.

Delvis skifte er alternativet når ingen blir enige om vilkår

Blir Karim og stesønnen ikke enige om noe vilkår i det hele tatt, finnes det en mellomvei mange familier ikke tenker på: delvis skifte. Sønnen kan ta ut sin pliktdel i kontanter eller enkelteiendeler med en gang, mens Karim sitter i uskifte med resten av formuen uforstyrret. Løsningen krever at boet faktisk har nok likvide midler til å dekke utbetalingen uten å tvinge frem et salg av boligen, noe Karim og sønnen sjekket sammen med regnskapsføreren før de i det hele tatt begynte å forhandle om beløp. I Karims tilfelle var sparepengene alene ikke nok til å dekke et fullt delvis skifte, noe som i praksis var en av grunnene til at forhandlingsløsningen med delvis kontant og delvis sikret restbeløp fremsto som mer realistisk enn å skille de to formuesdelene helt fra hverandre med en gang.

Hva Karim endte opp med å betale for hele prosessen

Forhandlingen og den skriftlige avtalen kostet Karim omtrent 12 000 kroner i advokathonorar, en sum han i ettertid mener var godt anvendt sammenlignet med risikoen for en langvarig konflikt med stesønnen. Han fikk beholde boligen og sparepengene samlet, mens sønnen fikk en konkret, tidfestet sikkerhet for det han uansett hadde krav på. Ingen av dem er fullt fornøyde med kompromisset, men begge kan leve med det, noe Karim mener er et bedre utfall enn de fleste rene rettssaker om samme spørsmål ville gitt.

Kort oppsummert

• Særkullsbarn vilkår samtykke uskifte handler om en frivillig rett: loven stiller ingen krav om at samtykket skal gis gratis.
• Et vilkår om penger, en frist eller sikkerhet er lovlig etter arveloven § 15, bekreftet i vilkårsdommen fra 1992.
• Avtalen om vilkåret bør alltid skrives ned, med klare regler for forfall, rente og hva som skjer ved et eventuelt salg.
• Delvis skifte, der særkullsbarnet tar ut sin del mens resten forblir i uskifte, er et alternativ når partene ikke blir enige.
• En skriftlig avtale satt opp av advokat koster normalt rundt 10 000 til 15 000 kroner for en sak som Karims.