Ungdomsstormøtet: slik foregår det og hvem som deltar
Ungdomsstormøtet er møtet i konfliktrådet der ungdomsplanen for en ung lovbryter blir laget, og i loven heter det nå ungdomsplanmøte. Møtet ledes av en ungdomskoordinator og holdes ved starten av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Ungdommen og vergene skal alltid være der. Ved ungdomsstraff skal også kriminalomsorgen og politiet delta, og skole, barnevern eller helsetjeneste kan bli invitert. Den fornærmede møter den unge i et eget gjenopprettende møte, ikke i selve planmøtet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når møtet holdes
Ungdomsplanmøtet skal holdes uten ugrunnet opphold etter at konfliktrådet har fått saken fra domstolen eller påtalemyndigheten. Det skal altså ikke bli liggende i månedsvis.
Datoen har betydning. Gjennomføringstiden, altså hvor lenge reaksjonen varer, løper fra ungdomsplanmøtet. Ved ungdomsoppfølging er den fra 120 dager til ett år. Ved ungdomsstraff fastsetter retten den, normalt fra 120 dager til to år og i alvorlige tilfeller inntil tre år.
Hvem som deltar i ungdomsstormøtet
Hvem som må være med, avhenger av reaksjonen.
| Deltaker | Ungdomsstraff | Ungdomsoppfølging |
|---|---|---|
| Ungdommen | Skal delta | Skal delta |
| Vergene, vanligvis foreldrene | Skal delta | Skal delta |
| Ungdomskoordinator | Leder møtet | Leder møtet |
| Kriminalomsorgen | Skal delta | Kan inviteres |
| Politiet | Skal delta | Deltar når konfliktrådet finner det hensiktsmessig |
| Forsvarer | Har rett til å delta når oppnevnt | Har rett til å delta når oppnevnt |
Ungdomskoordinatoren skal i tillegg sørge for at relevante aktører er representert. Det kan være skolen, barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten eller andre som kan bidra, som en fotballtrener eller en arbeidsgiver. Retten kan oppnevne offentlig forsvarer spesielt for at den unge skal ha med seg forsvarer i dette møtet.
Slik foregår møtet
Møtet går ut på å bli enige om en plan som passer for nettopp denne ungdommen. Loven bestemmer ikke en fast dagsorden, men den setter rammer.
Den unge har rett til å medvirke. Han eller hun skal få informasjon som er tilpasset alderen, få si hva han eller hun mener, og bli lyttet til. Vergene har rett til å uttale seg om planen.
Planen kan inneholde tiltak som skolegang, arbeid, samtaler med politiet, meldeplikt, programmer mot kriminalitet, rusforbud, innetid eller kontaktforbud. Ungdomskoordinatoren godkjenner planen. Deltakerne som har oppgaver i planen, blir med videre i oppfølgingsteamet.
Den unge må følge noen regler allerede i møtet. Han eller hun skal møte til fastsatt tid og sted og være upåvirket av alkohol og andre rusmidler. Truende oppførsel overfor andre som deltar, regnes som brudd.
Den fornærmedes plass
Den fornærmede er ikke en fast deltaker i ungdomsplanmøtet. Konfliktrådet skal i stedet straks begynne å forberede et gjenopprettende møte med den fornærmede når saken kommer inn.
Det møtet skal helst være mellom ungdommen og vergene på den ene siden og den fornærmede og eventuelle verger på den andre. Én eller flere meklere leder møtet, og ungdomskoordinatoren kan delta. Den fornærmede må samtykke, og møtet kan ikke ende med en avtale om økonomisk kompensasjon.
Sier den fornærmede nei, gjennomføres ungdomsplanen likevel. Konfliktrådet skal uansett legge til rette for annen gjenopprettende prosess og relasjonsbygging, og det kan skje uten den fornærmede.
Mats og møtet i mars
Mats er 17 år. Tingretten idømmer ham ungdomsstraff med en gjennomføringstid på 18 måneder for to ran av jevnaldrende ved en skole. Tre uker senere kaller ungdomskoordinatoren Leila inn til ungdomsplanmøte.
Rundt bordet sitter Mats, faren og moren, Leila, en representant fra kriminalomsorgen, en politibetjent, forsvareren hans og rådgiveren fra videregående skole. Mats sier at han vil fullføre skoleåret og ha en jobb. Faren er bekymret for vennegjengen.
Planen blir:
- full oppmøteplikt på skolen og ukentlig kontakt med rådgiveren
- deltidsjobb på et lager i regi av NAV fra sommeren
- forbud mot kontakt med to navngitte venner
- samtaler med politiet annenhver uke det første halvåret
En av de fornærmede, Oskar, sier ja til å møte Mats senere med en mekler til stede. Den andre sier nei.
Slik kan familien forberede seg
Det hjelper å snakke sammen hjemme før møtet. Hva trenger den unge for å holde seg unna ny kriminalitet? Er det skolen som har gått i stå, venner som drar i feil retning, eller en fritid uten innhold? Dere kan ta kontakt med ungdomskoordinatoren før møtet og foreslå hvem som bør inviteres.
Tenk også gjennom hvilke opplysninger dere vil at skolen, barnevernet eller helsetjenesten skal kunne utveksle. Slik deling krever samtykke fra den unge og vergene. Dere kan be om å få forklart hva opplysningene skal brukes til før dere sier ja.
Er dere usikre på forskjellen mellom de to reaksjonene møtet brukes i, kan dere lese om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Hvis møtet ikke ender i en plan
Kommer det ikke i stand en plan ved ungdomsoppfølging, sendes saken tilbake til påtalemyndigheten. Den avgjør om straffesaken skal åpnes på nytt. Ved ungdomsstraff går saken til kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten med forslag om at retten skal ta stilling til den subsidiære fengselsstraffen eller andre tiltak.
Kort oppsummert
- Ungdomsstormøte er det gamle navnet. I loven heter det nå ungdomsplanmøte.
- Møtet ledes av ungdomskoordinatoren, og ungdommen og vergene skal alltid delta.
- Ved ungdomsstraff skal også kriminalomsorgen og politiet være med.
- Gjennomføringstiden løper fra møtet.
- Den fornærmede møter den unge i et eget gjenopprettende møte, bare hvis den fornærmede vil.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.