Ungdomsplanen: hva den kan inneholde og hvem som følger opp

Når en ungdom får en ungdomsplan

Ungdomsplanen hører til to reaksjoner. Den ene er ungdomsstraff, som bare retten kan idømme (straffeloven § 52 a). Den andre er ungdomsoppfølging, som påtalemyndigheten (politijuristene og statsadvokatene) kan bestemme for siktede mellom 15 og 18 år, se straffeprosessloven § 71 a. Forskjellen mellom de to reaksjonene er forklart i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Felles for dem er innholdet. Etter konfliktrådsloven § 22 består begge av et ungdomsplanmøte, en individuelt tilpasset ungdomsplan, oppfølging av planen og jevnlige møter med et oppfølgingsteam. Konfliktrådet skal i tillegg legge til rette for et gjenopprettende møte med den fornærmede.

Mange kjenner møtet under det gamle navnet «ungdomsstormøte». Siden 1. september 2024 heter det ungdomsplanmøte i loven.

Hvem som sitter rundt bordet i ungdomsplanmøtet

Ungdomskoordinatoren leder møtet (konfliktrådsloven § 24). Det er en ansatt i konfliktrådet som har ansvaret for ungdomssakene. Koordinatoren skal sørge for at de som kan bidra, er der. Det kan være noen fra skolen, barneverntjenesten, helsetjenesten eller kriminalomsorgen.

Hvem som må være til stede, avhenger av reaksjonen:

• Ved ungdomsstraff skal ungdommen, foreldrene (vergene), kriminalomsorgen og politiet delta.
• Ved ungdomsoppfølging skal ungdommen og foreldrene delta. Politiet er med hvis konfliktrådet mener det er nyttig.

Forsvareren har rett til å være med hvis retten har oppnevnt forsvarer for møtet. Møtet skal holdes uten unødig ventetid etter at saken er kommet til konfliktrådet. Gjennomføringstiden begynner å løpe fra dette møtet.

Hva ungdomsplanen kan inneholde

Loven sier at planen skal tilpasses behovene til akkurat denne ungdommen, med tiltak som kan forebygge ny kriminalitet. Konfliktrådsloven § 25 lister opp hva planen kan gå ut på. Ungdommen kan for eksempel måtte

• gi den som ble rammet en kompensasjon som ikke er penger, som å reparere, rydde eller hjelpe til
• delta i et kriminalitetsforebyggende program, eller gå i behandling
• følge opp skole, opplæring, arbeid eller andre samfunnsnyttige oppgaver
• møte til samtaler med politiet, kriminalomsorgen eller andre i teamet
• ha meldeplikt
• holde seg unna alkohol og andre rusmidler og avgi rusprøver
• være hjemme innen et bestemt klokkeslett (innetid)
• bo eller oppholde seg på et bestemt sted
• holde seg unna bestemte personer

Listen er ikke uttømmende. Planen kan også inneholde andre tiltak som passer for ungdommen og motvirker nye lovbrudd, for eksempel en fritidsaktivitet eller hjelp med søvn og døgnrytme.

Planen skal ikke være en straff i seg selv. Tiltakene skal ha en mening ut fra det som ligger bak lovbruddet. En gutt som har stjålet for å finansiere hasj, trenger noe annet enn en jente som har slått i sjalusi.

Hvem som følger opp planen

Ungdomskoordinatoren har ansvaret for at planen blir gjennomført. Selve arbeidet gjøres av oppfølgingsteamet (konfliktrådsloven § 26). Teamet ledes av koordinatoren og består av ungdommen, foreldrene og dem som har oppgaver i planen, for eksempel skolen eller en miljøarbeider. Ved ungdomsstraff skal politiet og kriminalomsorgen være til stede i ungdomsplanmøtet.

Ungdommen har rett til å medvirke når planen lages og endres (konfliktrådsloven § 22 b). Det betyr å få informasjon som er tilpasset alderen, få si hva hun eller han mener, og bli lyttet til. Foreldrene har rett til å uttale seg.

Ved siden av planen gjelder noen faste krav (konfliktrådsloven § 27). Ungdommen skal møte til avtalt tid, være edru i møtene, ikke true andre, ikke reise utenlands uten tillatelse og ikke begå nye lovbrudd i gjennomføringstiden.

Bryter ungdommen planen, kan koordinatoren først kalle inn til en samtale og deretter sette strengere vilkår. Ved gjentatte brudd kan saken gå tilbake til påtalemyndigheten eller, ved ungdomsstraff, til retten. Det står mer om dette i hva som skjer ved brudd i konfliktrådet.

Endre eller klage på ungdomsplanen

Koordinatoren kan bytte ut et tiltak med et annet hvis det nye passer bedre for ungdommen og planen ikke blir mer omfattende eller mer krevende. Andre endringer gjøres på samme måte som da planen ble laget: koordinatoren godkjenner, ungdommen får medvirke og foreldrene får uttale seg.

Avgjørelser om innholdet i planen og endringer i den er enkeltvedtak etter forvaltningsloven (konfliktrådsloven § 22 e). Ungdommen og foreldrene kan derfor klage. Klagen sendes skriftlig eller muntlig til konfliktrådet som fattet vedtaket, og Sekretariatet for konfliktrådene avgjør den. I en slik klagesak har ungdommen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, altså gratis juridisk hjelp uansett hva familien tjener.

Kommer det ikke i stand noen ungdomsplan, går saken tilbake. Ved ungdomsoppfølging sendes den til påtalemyndigheten, som avgjør om straffesaken skal åpnes igjen. Hele lovteksten står i konfliktrådsloven.

Kort oppsummert

• En ungdomsplan lages i ungdomsplanmøtet ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
• Planen kan inneholde skole, arbeid, programmer, samtaler, meldeplikt, innetid, rusfrihet, kontaktforbud og kompensasjon uten penger til den som ble rammet.
• Ungdomskoordinatoren godkjenner planen og har ansvaret for oppfølgingen sammen med oppfølgingsteamet.
• Ungdommen har rett til å medvirke, og foreldrene har rett til å uttale seg.
• Vedtak om innholdet i ungdomsplanen kan påklages til Sekretariatet for konfliktrådene.