Underslag og tyveri: forskjellen forklart
Forskjellen mellom underslag og tyveri er hvem som har tingen i hendene. Tyveri er å ta en gjenstand som en annen har, med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning. Underslag er å tilegne seg noe du allerede har fått tilliten til å besitte, for eksempel penger du forvalter for andre, men som ikke er dine. Begge har en strafferamme på bot eller fengsel inntil 2 år, og begge kan bli grove med inntil 6 års fengsel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik skiller loven underslag fra tyveri
I straffeloven § 321 står det at tyveri er å ta en gjenstand som tilhører en annen. I § 324 står det at underslag er å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg en løsøregjenstand eller pengefordring som du besitter, men som tilhører en annen. Underslag omfatter også å forføye over penger du har krevd inn for en annen, eller som på annen måte er betrodd deg.
Løsøre er flyttbare ting, som en sykkel, et verktøy eller en bil. En pengefordring er et krav på penger, for eksempel penger på en konto du disponerer på vegne av andre.
Så snart det er tale om noe du har fått i hendene med avtalt formål, begynner du å nærme deg underslag. Tar du noe du aldri har fått tilgang til på den måten, er du nærmere tyveri. Grensen avgjøres av en konkret vurdering av hvem som hadde faktisk kontroll over tingen, og det er ikke alltid åpenbart.
Hva som er likt og hva som er ulikt
Begge forbrytelsene krever forsett om uberettiget vinning. Det betyr at du må ha ment å berike deg selv eller andre på bekostning av eieren. Å ta en ting ved en feil, uten å vite at den ikke er din, er ikke tyveri eller underslag. Å glemme å levere tilbake noe straffes heller ikke som underslag hvis du ikke har gjort noe for å beholde det for deg selv.
Forskjellen ligger i utgangspunktet. En tyv bryter seg inn i en annens kontroll over tingen. Den som begår underslag, misbruker en tillit han eller hun har fått. Loven kaller det betrodd. Lovgiver har derfor lagt underslag i en egen paragraf, og tilliten som brytes, kan gjøre saken grovere.
Paragraf 324 sier uttrykkelig at handlinger som går inn under straffeloven §§ 385 eller 386 (svikaktig dobbeltsalg og krenkelse av sikkerhetsrett), ikke straffes som underslag. Det hindrer at samme handling blir dømt etter flere paragrafer.
kassen og kontoen
Ola jobber deltid i en blomsterbutikk. Han har ikke ansvar for kassen, men en dag legger han 2 000 kroner fra kassaskuffen i lommen mens eieren er på lager. Eieren har fortsatt kontrollen over kassen. Dette ligner tyveri.
Marte er regnskapsfører og har fullmakt til å betale regninger fra kundens konto. I tre måneder overfører hun til sammen 90 000 kroner til sin egen konto, og skriver «honorar» på overføringene uten avtale. Pengene var betrodd henne for å betale kundens regninger. Dette ligner underslag, og siden beløpet er stort og strekker seg over tid, kan det bli grovt underslag etter § 325.
Begge historiene ender med et tap for noen andre, men veien dit er forskjellig. I den første brøt Ola seg inn i eierens kontroll. I den andre misbrukte Marte en tillit hun hadde fått.
Når blir det grovt?
For tyveri skal det ved vurderingen av om det er grovt særlig legges vekt på om det gjaldt en betydelig verdi, om gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus, om det har et profesjonelt preg, eller om det er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art. Det står i § 322. Grovt tyveri har en ramme på bot eller fengsel inntil 6 år.
For underslag er vurderingen litt annerledes. Etter § 325 skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget har pågått over lengre tid, om det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller et oppdrag, eller om det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper. Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år, og bot er ikke nevnt i bestemmelsen.
Forskjellen i ordlyd viser at tillitsbrudd er et eget moment ved underslag. En ansatt med regnskapsansvar som tar penger over tid, ligger derfor tungt an i vurderingen. For små saker finnes det en egen regel om mindre underslag i § 326, som gir bot når straffskylden er liten fordi verdien var ubetydelig og forholdene ellers tilsier det.
Hva skjer i arbeidsforholdet og i sivilretten?
Straffesaken er bare en del av bildet. Den som mister penger eller ting, kan kreve dem tilbake eller kreve erstatning. Arbeidsgiveren kan også vurdere avskjed, og det er egne regler for det. Hva som skal til for å miste jobben etter tyveri, står i artikkelen om avskjed for tyveri.
Lånte du en ting og solgte den videre, er det underslag. Fikk du tingen ved å fortelle noe usant, kan det i stedet være bedrageri, og skillet mot en vanlig avtaletvist er behandlet i bedrageri-anklage og sivil sak. Tok du tingen bare for å bruke den en stund, uten å ville beholde den, er det en annen sak, som brukstyveri.
Kort oppsummert
- Tyveri er å ta en gjenstand som tilhører en annen. Underslag er å tilegne seg noe du allerede har fått betrodd eller har i din besittelse.
- Begge har strafferamme på bot eller fengsel inntil 2 år, og begge kan bli grove med inntil 6 års fengsel.
- Forskjell mellom underslag og tyveri avgjøres av hvem som hadde faktisk kontroll over tingen eller pengene.
- Ved underslag teller tillitsbrudd, tid og regnskapsmanipulasjon tungt i vurderingen av om det er grovt.
- Er verdien ubetydelig og skylden liten, finnes egne regler for mindre tyveri og mindre underslag som gir bot.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.