Underenhet i Enhetsregisteret: når du må registrere en
Næringsdrivende enheter skal registreres med minst én underenhet i Enhetsregisteret, én for hver adskilt aktivitet de driver. Det gjelder også et enkeltpersonforetak uten ansatte. Enheter som ikke driver næring, som en forening, skal bare ha en underenhet hvis de har ansatte. Hver underenhet får sitt eget organisasjonsnummer. Hva som regnes som adskilt aktivitet, er nærmere regulert i forskrift.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedenhet og underenhet: slik henger de sammen
Når du registrerer et foretak i Enhetsregisteret, er det selve enheten som får plass i registeret. Det kan være et enkeltpersonforetak, et aksjeselskap eller en forening. Under denne enheten registreres det underenheter. En underenhet viser hvilken aktivitet enheten faktisk driver, og den har sitt eget organisasjonsnummer.
Hovedenheten er den som er registrert som foretak, og underenheten viser den enkelte aktiviteten som drives under den. For et enkeltpersonforetak er hovedenheten foretaket du driver som innehaver.
Hvem som må ha underenhet i Enhetsregisteret
Hovedregelen står i enhetsregisterloven § 4-7. Den har tre deler.
- Næringsdrivende enheter skal registreres med én eller flere underenheter.
- Det skal registreres én underenhet for hver enkelt adskilt aktivitet enheten driver.
- Enheter som ikke er næringsdrivende eller offentlig forvaltning, skal ha én underenhet hvis de har ansatte.
Plikten er altså ikke knyttet til at du har ansatt noen, så lenge du driver næring. En frisør som jobber alene som enkeltpersonforetak, skal også ha en underenhet. For en idrettsforening eller en stiftelse som ikke driver næring, kommer kravet først når det finnes lønnede ansatte.
Hva som regnes som adskilt aktivitet
Loven sier ikke selv hvor grensen går mellom én og flere aktiviteter. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om hva som regnes som adskilt aktivitet, og om registrering av underenheter i andre tilfeller (§ 4-7 tredje ledd). Brønnøysundregistrene bruker forskriften når de behandler meldinger.
Det betyr at du ikke bør gå ut fra at ett sted tilsvarer én underenhet, eller at flere adresser alltid gir flere underenheter. Det er aktivitetene som teller. Driver du to klart ulike typer virksomhet under samme enkeltpersonforetak, kan det være to adskilte aktiviteter. Er du usikker, kan du spørre registeret før du sender melding.
Tuva og speiderkorpset
Tuva Hagen har et enkeltpersonforetak der hun tilbyr snekkertjenester. Hun jobber alene, har ingen kontorlokale og tar oppdrag hjemme hos kundene. Foretaket er næringsdrivende, og Tuva skal derfor ha en underenhet for snekkervirksomheten. At hun ikke har ansatte, endrer ikke på det.
Året etter begynner Tuva å selge hjemmelagde lamper gjennom en nettbutikk. Om salget er en egen, adskilt aktivitet eller en del av samme virksomhet, avgjøres etter forskriften, og hun bør få det avklart hos registeret før hun melder.
Samtidig sitter Ivar i styret i et lokalt speiderkorps. Korpset er en forening og driver ikke næring. Frem til nå har det ikke hatt underenhet. Når korpset ansetter en lønnet leder i halv stilling, får det en ansatt, og da skal det registreres én underenhet etter § 4-7 første ledd siste punktum.
Eget organisasjonsnummer og meldingsplikt
Hver underenhet skal få et eget organisasjonsnummer (§ 4-7 andre ledd). Det er ikke det samme som organisasjonsnummeret til hovedenheten. Du skal holde begge i orden.
Reglene om melding finner du i kapittel 5 i enhetsregisterloven.
- Nyregistrering skal meldes senest samtidig med at enheten registreres i et tilknyttet register, for eksempel Foretaksregisteret (§ 5-1).
- Endringer i det som er registrert, skal meldes uten ugrunnet opphold (§ 5-2). Det kan for eksempel være at du legger ned en aktivitet, starter en ny eller flytter driften.
- For et enkeltpersonforetak er det innehaveren som har plikt til å sende meldingen (§ 5-3).
Hvordan meldingen sendes, er regulert i forskrift, og Brønnøysundregistrene veileder om hva en melding om underenhet må inneholde.
Registerføreren kan pålegge en enhet å sende melding om nyregistrering innen en bestemt frist. Det samme gjelder når plikten til å sende endringsmelding ikke er oppfylt (§ 5-5). Etterkommer enheten ikke et pålegg om å sende inn informasjon, kan registerføreren legge inn en påtegning (en synlig merknad) i registeret.
Har du lurt på forskjellen mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, kan du lese mer om forskjellen mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Hvis du skal velge organisasjonsform, er det forklart under forskjellen på AS og enkeltpersonforetak. Er foretaket et bierverv ved siden av en jobb, har vi en egen side om å registrere foretak som bierverv. Lovteksten står i enhetsregisterloven.
Kort oppsummert
- Næringsdrivende enheter skal registreres med minst én underenhet, også enkeltpersonforetak uten ansatte (§ 4-7).
- Det skal være én underenhet for hver adskilt aktivitet. Forskriften avgjør hva som er adskilt.
- Enheter som ikke driver næring, trenger bare underenhet når de har ansatte.
- Hver underenhet har eget organisasjonsnummer.
- Endringer skal meldes uten ugrunnet opphold, og for et enkeltpersonforetak er det innehaveren som melder.
- Du kan bli pålagt å sende inn melding hvis du lar være, og registeret kan sette en påtegning på enheten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.