Er det ulovlig å stå registrert på en adresse jeg ikke bor på?
Det er ikke ulovlig i seg selv å stå registrert på en adresse du ikke bor på, men du har plikt til å gi riktige opplysninger om hvor du bor. Flytter du, skal du melde det innen åtte dager. Har du bevisst oppgitt feil adresse for å få en fordel, kan det få følger for ytelser og skatt, og i grove tilfeller kan det være straffbart. Noen grupper kan etter forskriften stå registrert et annet sted enn der de sover.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: du skal stå der du sover
Folkeregisterloven § 5-1 sier at en person registreres med bosted der vedkommende regelmessig tar døgnhvilen sin. Sover du skiftevis på to eller flere steder, registreres du der du har den overveiende delen av døgnhvilen i løpet av tolv måneder. Det er denne regelen en registrert adresse måles mot.
Du har plikt til å melde fra når du flytter, innen åtte dager (§ 6-1). Oppholder du deg ikke lenger på adressen, er det ikke lovens mening at du skal bli stående der.
Loven finner du under folkeregisterloven.
Når det er lov å stå et annet sted enn der du sover
Loven og forskriften har flere unntak, så ikke alle som står på en annen adresse enn der de sover, gjør noe galt.
Pendlere endrer ikke bosted bare fordi de oppholder seg et annet sted på grunn av jobb (§ 5-3). Bor du på hybel i ukene og hos familien i helgene, avgjøres bostedet av en samlet vurdering.
Studenter har et valg som er fastsatt i forskriften. De kan registrere seg på nytt bosted ved studiestedet, beholde registreringen på tidligere bosted hvis de fortsatt har tilknytning dit, eller bli registrert i foreldrehjemmet. Foreldrehjem og eiendomsrett til bolig regnes blant annet som tilknytning. En student kan altså lovlig stå hos foreldrene mens hun sover på hybel.
Sjøfolk og andre som på grunn av yrket ikke kan ta døgnhvilen på noe bestemt sted, regnes som bosatt der de har familien eller der det er naturlig. Den som bor i båt eller mobilt hjem, kan bare registreres der hvis boligen oppfyller visse krav til sengeplass, lys, oppvarming, kjøkken og sanitærutstyr.
Når det blir et problem
Problemet oppstår når registreringen ikke stemmer med virkeligheten og du vet det. Det kan skje på flere måter: du har flyttet uten å melde fra, eller du står på en adresse du aldri har bodd på.
Etter § 11-1 plikter du å gi riktige opplysninger om adresse og husstand når Skatteetaten ber om det. Har du gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan du bli bedt om å møte og forklare deg, og du kan måtte skaffe dokumentasjon på egen kostnad.
Skatteetaten kan kontrollere bostedsadressen din hvis den mistenker at den er feil. Etter § 11-2 kan den hente opplysninger fra utleier, posttilbyder, nettselskap og strømleverandør.
Følgene av å oppgi feil adresse
Folkeregisterloven § 12-1 gir Skatteetaten adgang til å ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke oppfyller opplysningsplikten etter § 11-1. Privatpersoner kan bare få gebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Gebyret kan ikke være mer enn 15 ganger rettsgebyret, og det kan helt eller delvis ettergis hvis manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor din kontroll.
Det er altså ikke bare å stå på feil adresse som gir gebyr. Det er å la være å oppfylle opplysningsplikten når du blir spurt.
Andre følger finnes i andre regelverk. Ytelser og fradrag som er knyttet til hvor du bor, kan bli krevd tilbake hvis det viser seg at du ikke fylte vilkårene. Hvilke regler som gjelder for hver enkelt ytelse, står i regelverket for ytelsen.
Har noen forsettlig brukt uriktige opplysninger for å skaffe seg en uberettiget vinning og dermed voldt tap eller fare for tap for noen, kan det være bedrageri etter straffeloven § 371. Straffen er bot eller fengsel inntil to år, og ved grovt bedrageri inntil seks år (§ 372). Den grensen er ikke krysset ved enhver uriktig adresse. Det kreves forsett om uberettiget vinning.
Sunniva og den gamle adressen
Sunniva Aas står registrert i Trondheim, der hun bodde til i fjor. Hun har egentlig flyttet til Oslo sammen med samboeren, men har ikke meldt det. Hun tenker at registeret ikke gjør noen forskjell.
I vår får hun en henvendelse fra Skatteetaten, som har fått opplysninger fra et nettselskap om at strømmen i Trondheim-leiligheten ble stengt for et år siden. Hun svarer ærlig, sier hvor hun bor og sender en leiekontrakt fra Oslo.
Skatteetaten registrerer ny adresse. Siden Sunniva har svart og ikke forsøkt å skjule noe, er hun ikke i nærheten av noe straffbart. Hadde hun derimot oppgitt Trondheim bevisst for å få en fordel som bare gjaldt der, ville saken sett annerledes ut.
Hva du bør gjøre hvis registeret er feil
Er du registrert feil, er det enkleste å melde flytting eller be om rettelse. Folkeregisteret skal rette opplysninger når dokumentasjon gjør det mer sannsynlig enn ikke at de nye opplysningene er riktige (§ 9-2). Har du bodd et annet sted en tid, må du regne med at registreringsdatoen blir den datoen du melder, ikke den datoen du flyttet.
Er du i tvil om hvor du skal stå, for eksempel fordi du deler tiden mellom to steder, kan du lese mer i folkeregistrering på hybel og i folkeregistrert adresse ved delt bosted. Spørsmålet om hvor du er bosatt skattemessig er noe annet, behandlet i 183-dagersregelen og skattemessig bosted.
Kort oppsummert
- Det er ikke ulovlig i seg selv å stå på en adresse du ikke sover på, men du skal melde flytting innen åtte dager.
- Studenter, pendlere og sjøfolk har regler som gir dem adgang til å stå et annet sted enn der de sover.
- Å gi uriktige opplysninger når Skatteetaten spør, kan gi overtredelsesgebyr etter § 12-1 når det skjer forsettlig eller uaktsomt.
- Bevisst feil adresse for å få en uberettiget fordel kan i verste fall være bedrageri.
- Du retter registeret ved å melde flytting eller legge frem dokumentasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.