Uenige om gjerdet: slik får dere saken avgjort
Er dere uenige om gjerdet, er det jordskifteretten som avgjør saken hvis dere ikke blir enige selv. Retten tar stilling til om det er plikt til å holde gjerde, hvordan gjerdet skal være og hvordan kostnadene deles. Før dere går dit, bør dere sjekke om en avtale allerede regulerer saken. Retten skal også vurdere om mekling kan gi en løsning dere begge kan leve med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Nabostrid om gjerder handler som regel om en av fem ting: om noen er pliktig til å holde gjerde, hvor det skal stå, hvordan det skal være, hvem som skal betale, eller om en gammel avtale fortsatt gjelder. Denne guiden går gjennom trinnene i den rekkefølgen de vanligvis kommer, og viser hvilke bestemmelser i grannegjerdelova som hører til hvert spørsmål.
Trinn 1: Finn ut hva du er uenig om i gjerdesaken med naboen
Skriv ned i en setning hva striden gjelder. Ofte viser det seg at dere er uenige om noe mindre enn dere trodde. Spørsmålene hører til ulike deler av loven:
- Er det plikt til å holde gjerde? Da gjelder reglene om gjerdehold, som krever at gjerdet er til klar nytte for begge eiendommene.
- Hvem skal betale? Hovedregelen er at hver bærer halvparten, men jordskifteretten kan dele annerledes hvis det blir urimelig.
- Hvordan skal gjerdet være? Retten skal følge naboenes ønsker og skikk og bruk på stedet.
- Er gjerdet farlig eller for unødvendig til plage? Det er egne krav i loven, og de kan ikke avtales bort.
- Gjelder en gammel avtale fortsatt? Etter ti år kan den sies opp.
Trinn 2: Sjekk om dere har en avtale
Loven gjelder bare når ikke andre særlige rettsforhold går foran, og en avtale om gjerdeordning går foran lovens regler. Finn derfor frem skjøte, eventuell gammel gjerdeavtale og tinglyste rettigheter. En avtale kan avgjøre hele striden, og da er det avtalen som gjelder. Det er verdt å lese hva som står om oppsigelse. Loven gir rett til å si opp en gjerdeavtale med ett års frist når det har gått minst ti år, og lengre tid eller frist kan ikke avtales.
Trinn 3: Prøv å bli enige
Før dere tar saken videre, bør dere ha forsøkt å løse den. Send et konkret forslag skriftlig, med en rimelig frist for svar. Beskriv hvilket gjerde dere tenker på, hvor det skal stå og hva det koster. Et tilbud om å dele kostnaden eller å ta merkostnaden for et finere gjerde gjør det lettere for naboen å si ja. Ta med høyde, materiale og vedlikehold.
Skriftlige tilbud og svar er også nyttige senere, hvis saken kommer til jordskifteretten.
Trinn 4: Bring saken inn for jordskifteretten
Blir dere ikke enige, kan saken avgjøres av jordskifteretten. Loven sier at jordskifteretten avgjør spørsmål om gjerdehold, enten i forbindelse med en jordskiftesak eller som en egen sak.
Finner retten at det er plikt til å holde gjerde, tar den de avgjørelsene som trengs om hvordan gjerdet skal være og når det senest skal være i lovlig stand. For jordbruks- eller skogbrukseiendommer er det egne krav. Står det slik eiendom på én side, skal gjerdet være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det stanser hest, storfe og sau, med mindre vedtekt eller avtale sier noe annet.
Trinn 5: Mekling i jordskifteretten
Jordskifteretten skal på ethvert trinn i saken vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Under mekling søker retten å legge grunnlaget for at dere selv blir enige, men den kan ikke komme med løsningsforslag eller råd som svekker tilliten til at retten er upartisk. Blir dere enige, kan resultatet fastsettes ved rettsforlik. Les mer om rettens regler i jordskiftelova § 6-17 og § 6-18.
Hva avgjørelsen betyr og hva den koster
Avgjørelser fra jordskifteretten er tvangsgrunnlag på samme måte som kjennelser, og en klage har ikke utsettende virkning med mindre retten bestemmer noe annet. Nekter en nabo å gjøre sin del, kan namsfogden gi den andre fullmakt til å sette i gang arbeidet på den førstes regning.
Når det gjelder utgiftene til selve saken, bærer partene dem som hovedregel i forhold til nytten hver har av gjerdet, med mindre jordskifteretten finner grunn til en annen deling. Mer om hva en sak koster finner du under kostnader i jordskifteretten.
En avgjørelse varer ikke nødvendigvis for evig. Spørsmål om plikt til å holde gjerde og fordeling kan tas opp på nytt når minst 15 år er gått, og også etter eiendomsdeling og andre særlige endringer i forholdene bak avgjørelsen.
Mathilde og Jens
Mathilde og Jens har et gammelt trådgjerde langs 90 meter av grensen. Det er råttent og hullete, og Mathilde vil bytte det. Jens mener gjerdet ikke trengs og vil ikke betale. Etter to e-poster kommer de ingen vei, og Mathilde ber jordskifteretten avgjøre saken.
Retten ser først på om det foreligger en avtale, og det gjør det ikke. Deretter vurderer den nytten av gjerdet for hver eiendom. Mathildes tomt har hest på beite, så gjerdet er viktig for henne, mens Jens ikke har dyr. Retten må vurdere om den samlede nytten for begge er klart større enn kostnaden. Hvis den kommer til at det er plikt til å holde gjerde, får hver halvparten som utgangspunkt. Retten kan fordele annerledes hvis det blir urimelig mye på én, etter hvilken nytte han har av gjerdet.
Underveis spør retten om de vil prøve mekling. Det gjør de, og Jens går med på å dele kostnaden til et enklere gjerde. Avtalen fastsettes ved rettsforlik.
Kort oppsummert
- Er dere uenige om gjerdet, avgjør jordskifteretten saken hvis dere ikke blir enige selv.
- Start med å avgjøre hva uenigheten gjelder, og sjekk om en avtale går foran loven.
- Et forslag på skrift med frist og kostnadsoverslag gjør det lettere å komme til enighet.
- Jordskifteretten skal vurdere mekling underveis, og avgjørelsene er tvangsgrunnlag.
- Avgjørelser kan tas opp på nytt etter 15 år eller ved særlige endringer i forholdene.
- Er du uenig om gjerde med naboen, er grannegjerdelova og jordskifteretten stedet å begynne.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.