Ubetalt parkeringsbot fra kommunen: dette skjer videre

Gebyret på 900 kroner og fristen på tre uker

Et kommunalt parkeringsgebyr er etter forskriften på 900 kroner. Det er ett gebyr per parkering, selv om du brøt flere regler samtidig. Regningen sitter vanligvis på vindusviskeren sammen med et innbetalingskort. I særlige tilfeller kan den sendes i posten til føreren eller eieren.

Betaler du ikke innen tre uker etter at gebyret ble ilagt, løper det forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Det står både i vegtrafikkloven § 31 a og i forskriften, og det gjelder selv om du har klaget. Hvor høy renten er, følger av den rentesatsen som til enhver tid gjelder etter forsinkelsesrenteloven.

Lovteksten i § 31 a snakker om «gebyr og tilleggsgebyr». Forskriften for kommunal parkering har likevel ikke noe eget tilleggsgebyr som legges oppå de 900 kronene når fristen går ut. Det som øker kravet, er renten. Fikk du et høyere beløp enn dette på en kommunal parkeringsbot, er det grunn til å sjekke om det i virkeligheten er en kontrollsanksjon fra et privat selskap.

Slik går kommunen videre med kravet

Kommunen kan ikke starte inndriving med en gang fristen er ute. Forskriften sier at gebyret tidligst kan inndrives 14 dager etter at kommunen har sendt eieren av kjøretøyet et varsel om inndriving. Varselet går til den som står som eier i motorregisteret, også når det var en annen som kjørte.

Forskriften slår fast at skyldneren ikke har erstatningsplikt for kostnadene ved utenrettslig inndriving. Det betyr at et inkassoselskap ikke uten videre kan legge salærer oppå et kommunalt parkeringsgebyr bare fordi kravet er sendt dit. Har du fått en inkassoregning med store tillegg, kan du lese mer i parkeringsgebyr til inkasso.

Utlegg uten forliksråd og pant i bilen

De fleste krav må først til forliksrådet og få dom før namsmannen kan gjøre noe. Det gjelder ikke her. Etter vegtrafikkloven § 38 er forfalt gebyr tvangsgrunnlag for utlegg hos den som skyldte gebyret og hos den som var registrert som eier da overtredelsen skjedde, med mindre bilen var tatt fra eieren ved et lovbrudd. Namsmannen kan da ta utlegg i det du eier, for eksempel penger på konto eller bilen. Er du i arbeid, kan utlegget også bli et trekk i lønnen, kalt utleggstrekk.

Samme paragraf gir dessuten gebyret panterett i selve bilen. Panteretten går foran andre rettigheter i kjøretøyet, men faller bort hvis bilen selges til en ny eier som ikke kjente til den og ikke burde ha kjent til den. For den som kjøper en brukt bil, er det en grunn til å se etter ubetalte gebyrer før kjøpet.

En klage stopper ikke betalingsplikten

Det er en vanlig misforståelse at en klage setter kravet på vent. Forskriften sier uttrykkelig at betalingsplikten gjelder selv om det klages på ileggelsen.

Du kan klage på et kommunalt gebyr innen tre uker etter at det ble ilagt. Klagen sendes til kommunen. Får du ikke medhold, kan du innen tre uker etter beskjeden kreve at saken legges fram for tingretten. Betalingsplikten ligger likevel fast mens klagen behandles, og renten løper selv om klagen er sendt. Vinner du, får du pengene tilbake. Taper du, skylder du gebyret og renten som har påløpt.

Kommunen kan ettergi gebyret hvis det er særlige grunner knyttet til ileggelsen. Det er en snever adgang, og den brukes ikke bare fordi du glemte å betale.

Har du først fått varsel om inndriving, er det senere og dyrere å ordne opp enn å betale med en gang. Det er mulig å be om betalingsutsettelse eller avdrag hos kommunen, men loven gir ingen rett til det.

Kort oppsummert

• Et kommunalt parkeringsgebyr er 900 kroner, og forsinkelsesrente løper fra tre uker etter ileggelsen.
• Kommunen kan tidligst inndrive 14 dager etter at varsel om inndriving er sendt eieren.
• Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg, så forliksrådet kan hoppes over, og bilen har pant for kravet.
• Klage stopper ikke betalingsplikten, og forskriften har ikke noe eget tilleggsgebyr.
• Har du ikke betalt parkeringsbot fra kommunen, bør du betale eller klage innen tre ukers fristene.