Er det tyveri å ta noe jeg trodde var forlatt?

Tre ulike situasjoner

Loven skiller mellom ting som eieren har gitt opp, ting som har kommet bort, og ting som fortsatt er noens eiendom. De tre får ulike konsekvenser for deg.

En ting eieren har gitt opp med vilje, er verken hittegods eller tyvegods. Etter alminnelige regler er den uten eier, og du kan ta den. Det gjelder for eksempel en sofa med «gratis»-lapp som står ved veien.

En ting som har kommet bort mot eierens vilje, er hittegods. Der gjelder hittegodsloven, og du må melde funnet til politiet i stedet for å ta den med hjem.

En ting som noen har lagt fra seg for en stund, eller som fortsatt er i bruk, kan du ikke ta. Da er det tyveri.

Når er en forlatt gjenstand tyveri å ta?

Det finnes ingen lovbestemmelse som sier når noe er forlatt. Hittegodsloven § 1 definerer hittegods som løsøre som har kommet bort for eieren «utan at han ville det». Det kan du snu på: er tingen ikke kommet bort mot eierens vilje, er den ikke hittegods. Men hva eieren ville, ser du ikke utenpå tingen.

Det du kan se på, er forholdene rundt. Står tingen på en privat tomt, ved en bolig, i en låst bod eller i en bygning noen holder på å rive? Er den hel og pen, eller er den ødelagt og full av møkk? Er det en lapp som sier «gratis» eller «til henting»? Jo mer verdi tingen har og jo mer den ser pleid ut, desto verre er det å påstå at den var forlatt.

Om tingen var gitt opp eller ikke, blir ofte en bevisstrid. Det er påtalemyndigheten som må bevise at du tok tingen med forsett.

Hva som kreves for å dømme for tyveri

Tyveri etter straffeloven § 321 er å ta en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er verdien ubetydelig og forholdene tilsier det, gir mindre tyveri bare bot.

Straffeloven § 21 sier at bare forsettlige lovbrudd er straffbare med mindre annet er bestemt. Etter § 25 skal du bedømmes etter din oppfatning av situasjonen på handlingstidspunktet. Tok du noe i den oppriktige troen at eieren hadde kastet det, mangler du forsett. Hvis den feilaktige troen skyldes uaktsomhet, straffes du bare der uaktsomt lovbrudd er straffbart, og det er verken tyveri eller ulovlig tilegnelse av hittegods.

Det betyr ikke at du kan påstå hva som helst. Retten ser på om forklaringen er troverdig i lys av hvordan tingen så ut, hvor den sto og hva du gjorde etterpå.

Hva hittegodsloven sier

Viser det seg at tingen hadde en eier som ikke hadde gitt den opp, og den heller ikke ble tatt fra ham, er den hittegods. Da straffes den som ulovlig tilegner seg den med bot eller fengsel inntil seks måneder, og den som ikke melder fra innen rimelig tid, med bot.

Det er ofte dette som er det realistiske alternativet til tyveri, og strafferammen er lavere. Hva som gjelder når du leverer fra deg tingen, kan du lese om i artikkelen om å beholde det du har funnet.

Hva du bør gjøre hvis du er usikker

Er du i tvil om en ting er forlatt, kan du spørre grunneieren, naboene eller eieren av stedet. Gjør det før du tar den med. Finnes det ingen å spørre, og tingen ser verdt noe ut, er det trygt å melde funnet til politiet og la dem avgjøre.

Har du allerede tatt noe og er blitt usikker, er det best å levere det og fortelle hva du trodde. Å ta det tilbake dit du fant det, løser ikke nødvendigvis noe, og det kan se ut som du prøver å skjule det.

Kort oppsummert

• Det er ikke tyveri å ta en ting eieren virkelig har gitt opp, men loven definerer ikke når noe er forlatt.
• Tyveri krever forsett om uberettiget vinning, og en oppriktig tro på at tingen var forlatt fjerner forsettet.
• Retten vurderer om troen var rimelig ut fra tingens tilstand, stedet og hva du gjorde etterpå.
• En forlatt gjenstand som viser seg å være hittegods, kan gi bot eller fengsel inntil seks måneder hvis du tilegner deg den.
• Er du i tvil, spør eieren av stedet eller meld funnet til politiet.