De tre meklingsformene i den nye barneloven forklart

Hva mekling ny barnelov betyr akkurat nå

Stortinget vedtok en ny barnelov sommeren 2025. Den skal erstatte dagens barnelov. Loven har en egen ikrafttredelsesregel (§ 17-1): den gjelder fra den tid Kongen fastsetter, og Kongen kan sette i kraft deler av loven til ulik tid. Inntil loven er satt i kraft, gjelder dagens barnelov, der mekling er et vilkår for å gå til sak om foreldreansvar, bosted og samvær.

Den nye loven samler meklingen i kapittel 10 og gir den tre navn. Formålet er det samme som før: foreldrene skal få informasjon og et grunnlag for å samarbeide om barnet, og de skal kunne lage avtaler som ivaretar barnets helse og utvikling. Loven sier uttrykkelig at barnet skal få tilbud om en egen samtale, og den skiller mellom tre situasjoner: samlivsbrudd, foreldretvist og flytting.

Familiesamtalen når dere går fra hverandre

Den første formen gjelder dere som har barn sammen og avslutter samlivet. Gifte og samboende foreldre med felles barn under 16 år skal delta i en familiesamtale når samlivet tar slutt (§ 10-2 første ledd). Plikten gjelder altså uavhengig av om dere er uenige. Selv om dere er enige om alt, skal dere inn til samtalen.

For gifte er det en følgeendring i ekteskapsloven § 26: ektefeller med felles barn under 16 år skal delta i mekling før en sak om separasjon eller skilsmisse bringes inn for statsforvalteren eller retten, og barnelovas kapittel 10 gjelder tilsvarende.

Dere møter personlig og til samme tid. Den som mekler, kan likevel bestemme at dere skal møte hver for dere hvis det er mer tjenlig (§ 10-3). Etter en times mekling skal det skrives ut en attest, og attesten er gyldig i seks måneder. Attesten kan også ha betydning utenfor barneretten: barnetrygdloven § 9 krever at det legges fram meklingsattest for at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år (se barnetrygdloven). Hva dere kan bruke attesten til, står i artikkelen om meklingsattestens gyldighet.

Foreldretvistmekling før dere går til retten

Den andre formen er for dere som er uenige. Foreldre med felles barn under 16 år skal delta i foreldretvistmekling før de reiser sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, daglig myndighet, hvor barnet skal bo eller samvær (§ 10-2 andre ledd).

Her har meklingen en rettslig følge. Det er et vilkår for å reise sak at dere kan legge fram en gyldig meklingsattest (§ 12-2). Unntaket gjelder en forelder som vil gå til sak mot en annen forelder som er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, eller som er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg på grunn av slike handlinger. Da kan saken reises uten attest.

Meklingen i en foreldretvist skal dokumenteres. Den som mekler, skal skrive referat fra foreldretvistmeklingen (§ 10-3 tredje ledd). Hvis dere samtykker, kan retten senere be om et notat fra meklingen om hva dere er uenige om og om saken egner seg for videre mekling (§ 12-5). Retten skal også vurdere om partene bør sendes tilbake til mekling i familievernet mens saken forberedes (§ 12-9).

Flyttemekling når barnet skal flytte

Den tredje formen er ny som eget begrep. Foreldre skal mekle når de er uenige om at barnet skal flytte, innenlands eller utenlands (§ 10-2 tredje ledd). Reglene om flytting viser dit på to steder.

Vil en forelder flytte ut av landet og det finnes en avtale eller avgjørelse om samvær, må vedkommende varsle den andre senest tre måneder før flyttingen. Er dere uenige om at barnet skal flytte, kan en av dere kreve mekling (§ 6-9). Flytter en forelder som har daglig myndighet alene innenlands, gjelder samme varslingsfrist på tre måneder, og også her kan den andre kreve mekling hvis dere er uenige (§ 7-3).

Flyttemekling er ikke det samme som foreldretvistmekling, selv om en uløst flyttetvist til slutt kan ende i en sak for retten. Poenget er å få snakket om flyttingen før konflikten har rukket å bli en rettssak.

Barnets egen samtale med meklaren

Barnet har rett til en egen samtale med den som mekler (§ 10-4). Meklaren skal tilby barnet samtalen. Barnet trenger ikke samtykke fra dem som har foreldreansvaret. Det betyr at ingen av dere kan si nei på vegne av barnet.

Meklaren skal fortelle barnet at et referat fra samtalen i en foreldretvistmekling kan bli sendt til retten dersom en av foreldrene reiser sak. Meklaren kan i særlige tilfeller la være å sende hele eller deler av referatet av hensyn til barnet. Foreldrene skal ellers sørge for at barnet fritt får si sin mening, og legge vekt på den etter alder og modenhet (§ 10-1).

Et eksempel med tre møter

Marte og Sindre har datteren Tuva på åtte år. De har vært samboere i seks år og bestemmer seg for å flytte fra hverandre. Etter at loven er satt i kraft, bestiller de en time hos familievernet (se hvordan dere forbereder meklingstimen). Det er en familiesamtale, og de får en attest etter første time. Tuva får tilbud om en egen samtale med meklaren, og hun takker ja.

Tre måneder senere vil Marte flytte til Tromsø med Tuva, og Sindre sier nei. De er uenige om at barnet skal flytte, og Marte krever flyttemekling. Det går ikke i havn. Sindre vil nå at Tuva skal bo fast hos ham, og Marte vil ikke gå med på det. Før noen av dem kan reise sak om bosted, må de ha en gyldig attest fra en foreldretvistmekling. Attesten fra familiesamtalen er blitt eldre enn seks måneder, så de må mekle på nytt. Først etter det kan saken gå til tingretten.

Kort oppsummert

• Mekling ny barnelov har tre former: familiesamtale, foreldretvistmekling og flyttemekling.
• Familiesamtalen er obligatorisk for gifte og samboende foreldre med felles barn under 16 år som går fra hverandre.
• Uten gyldig meklingsattest (seks måneder etter en times mekling) kan dere som hovedregel ikke reise sak om foreldreansvar, bosted, daglig myndighet, samvær eller flytting ut av landet.
• Barnet har rett til en egen samtale med meklaren, og meklaren skal tilby den.
• Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Til da gjelder dagens barnelov.