Trenger jeg sertifikat for å dykke på fritiden?
Nei, loven krever ikke sertifikat for å dykke på fritiden. Forskriften om sikkerhet ved sportsdykking stiller krav til utstyr og til hvordan opplæringen skal være, men den retter seg mot dem som selger utstyr og driver kurs, ikke mot deg som dykker. Dykking som yrke er noe annet og har egne krav etter arbeidsmiljøloven og forskrifter. I praksis krever likevel dykkesentre og utleiere vanligvis dokumentert opplæring før de fyller flasker eller leier ut utstyr.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Sertifikat for fritidsdykking: loven stiller ikke krav til deg
Du trenger ikke sertifikat etter loven for å dykke på fritiden. Det finnes ingen bestemmelse som forbyr deg å dykke fordi du mangler bevis, kurs eller godkjenning fra en myndighet.
Det skiller dykking fra mange andre aktiviteter. Vil du kjøre bil, må du ha førerkort. For visse båter kreves det førerbevis. For fritidsdykking er det ikke noe slikt krav til den som dykker.
Det betyr ikke at du kan dykke uten forberedelse. Dykking er en aktivitet der feil kan koste liv, og et misforstått utgangspunkt kan fort ende galt. Men det er ikke loven som tvinger deg til å ta kurs.
Hva forskriften om sportsdykking regulerer
Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking definerer sportsdykking som fritidsaktivitet under vann med selvforsynt pusteutstyr. Den har to hovedområder: utstyr og opplæring.
Forskriften gjelder produsenter, importører, distributører, detaljister og andre som har med omsetning eller bruk av sportsdykkerutstyr å gjøre. Den gjelder også den som er ansvarlig for eller utfører arbeid i en virksomhet som tilbyr eller driver opplæring i sportsdykking. Du som privat dykker er ikke adressat for reglene.
Forskriften krever blant annet at opplæringen setter kandidaten i stand til å dykke uten fare for helseskade, og at kandidaten kan svømme og har gjennomgått legeundersøkelse før dykkingen begynner. Et grunnkurs skal ha minst seks sjødykk fordelt på minst tre dager, minst ett dykk planlagt til 20 meter og minst 90 minutter samlet tid i vannet.
Det er altså kravene til kursholderne som er lovfestet. Hvis du tar kurs hos en virksomhet, har den plikt til å følge forskriften. Brudd på forskriften straffes etter produktkontrolloven, men straffen rammer virksomhetene. Tar du ikke kurs, er det ingen som kan straffe deg for det.
Hvorfor mange likevel krever bevis
Selv uten lovkrav vil du i praksis støte på krav om dokumentasjon. Dykkesentre og utleiere av utstyr vil som regel ha dokumentasjon på at du har gjennomført opplæring før de fyller trykkluft på flasker eller leier ut utstyr. Det er deres egen sikkerhetsvurdering og deres eget ansvar som ligger bak, ikke en lov som pålegger deg bevis.
Reiser du til et utenlandsk dykkested, vil du ofte møte samme krav. Mange tilbydere vil se et sertifikat fra et anerkjent kursorgan, og noen vil teste ferdighetene dine før dere kommer ut.
Forsikringen kan også ha betydning. Noen reiseforsikringer og ulykkesforsikringer har vilkår som begrenser dekningen for dykking, for eksempel til visse dyp eller til dykkere med dokumentert opplæring. Les vilkårene før du dykker.
Yrkesdykking er regulert annerledes
Dykker du som arbeid, gjelder arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmiljøloven § 1-2 er sjøfart og fiske unntatt fra loven, men dykkeoperasjoner og losing er uttrykkelig omfattet. Det finnes også egne forskrifter om dykking som arbeid, blant annet om dykking fra skip, og en utdanning i yrkesdykking på fagskolenivå.
Forskjellen er at arbeidsgiveren har ansvar for sikkerheten til arbeidstakerne. Kravene til opplæring, utstyr og beredskap er strengere enn for fritidsdykkere. Den som dykker som yrke, må oppfylle disse kravene.
En instruktør som tar betalt for å lære bort dykking, driver en virksomhet som sportsdykkingsforskriften gjelder for.
Hva du bør gjøre selv om det ikke er påbudt
Selv om det ikke finnes lovkrav til deg, gir det god mening å følge den standarden forskriften beskriver for kurs. Det betyr å gjennomføre et grunnkurs hos en seriøs tilbyder, sørge for at utstyret er kontrollert og dykke sammen med en makker.
Tre ting er særlig viktige:
- Ta kurs og trene i trygge omgivelser før du dykker dypt eller i kaldt vann.
- La utstyret kontrolleres jevnlig, og ikke bruk utstyr du ikke kjenner.
- Dykk aldri alene, og ha en plan for hva dere gjør hvis noe går galt.
Dette er råd, ikke lovkrav. Men det er nettopp slike momenter som vil telle om det skjer en ulykke og noen skal vurdere om du handlet forsvarlig.
Sigrid kjøper utstyr før kurset
Sigrid har sett dykkevideoer og kjøper brukt utstyr på nett: våtdrakt, regulator og to flasker. Hun mangler sertifikat og tror hun kanskje ikke kan bruke dem lovlig.
Hun ringer et dykkesenter i byen og forteller hva hun har kjøpt. De sier at hun kan eie og bruke utstyret som hun vil, men at de ikke fyller flaskene hennes uten dokumentert opplæring. De tilbyr et grunnkurs over tre helger.
Sigrid tar kurset. Der får hun både kunnskap og et sertifikat. Etter kurset kan hun fylle flasker, leie utstyr og dykke på flere steder uten spørsmål. Loven krevde ikke noe av dette, men det var kursholderen som måtte følge forskriften, og dykkesenteret som stilte kravet.
Kort oppsummert
- Loven krever ikke sertifikat for å dykke på fritiden. Det er ikke noe offentlig dykkerbevis du må ha.
- Forskriften om sikkerhet ved sportsdykking stiller krav til utstyr og til kursvirksomheter, ikke til deg som privatperson.
- I praksis krever dykkesentre og utleiere vanligvis dokumentert opplæring før de fyller flasker eller leier ut utstyr.
- Yrkesdykking er omfattet av arbeidsmiljøloven og har strengere regler.
- Selv om du ikke trenger sertifikat for fritidsdykking, er kurs og makker det sikreste valget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.