Kan jeg trekke fra kostnader jeg hadde før foretaket startet?

Hovedregelen for oppstartskostnader

Skatteloven § 6-1 første ledd gir fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Ordet «erverve» er det som dekker oppstartsfasen. Du trenger ikke ha fått inntekten ennå. Det viktige er at kostnaden hadde som formål å skaffe inntekt.

Annet ledd stenger for private kostnader. Kostnader til bolig, mat og underhold gir ikke fradrag, og det gjelder også i oppstartsfasen. Du kan ikke kalle livsopphold for oppstartskostnad.

I praksis betyr det at du må kunne vise hvilke kostnader som hører til virksomheten, og at de er pådratt med tanke på å drive den.

Typiske kostnader som kan gi fradrag

Det som oftest er aktuelt, er de utgiftene du har for å bli klar til å ta imot kunder. Eksempler er:

• utvikling av nettside og logo
• markedsføring før åpning
• nødvendig verktøy og utstyr
• gebyr til offentlige registre
• reiser til møter med leverandører og potensielle kunder

Utstyr som koster 30 000 kroner eller mer og har en brukstid på minst tre år, skal saldoavskrives etter skatteloven § 14-40. Koster det mindre, kan det fradragsføres i anskaffelsesåret.

Kostnader som er felles for privat og næring, må fordeles. Mobil og internett er et typisk eksempel, og reglene står i skatteloven § 6-14.

Tilknytning til inntekten

Fradraget er avhengig av tilknytningen til den inntekten virksomheten skal gi. Det betyr at en kostnad må kunne knyttes til en virksomhet som du faktisk har tenkt å drive, og som har en reell sjanse til å gi inntekt.

Har du kjøpt dyrt utstyr og aldri kommet i gang, blir spørsmålet om det var en reell virksomhet du ville drive. Skattemyndighetene ser etter om det foreligger planer, markedsføring, kunder og en reell oppstart. Et rent hobbypreg gir dårligere grunnlag.

Dokumentasjon og bokføring

Bilag for kostnader før oppstart er like viktige som senere. Du må kunne vise hva du kjøpte, når og hvorfor. Reglene om bokføring og oppbevaring står i bokføringsloven.

Har du betalt kostnader fra privat konto før du opprettet foretaket, må de likevel registreres i regnskapet. Dato og beløp må stemme med bilaget.

Det kan være lurt å skrive ned datoen du bestemte deg for å starte og hva du gjorde for å komme i gang. Slike notater viser at kostnadene hører til virksomheten.

Kostnader som ikke gir fradrag før oppstart

Ikke alt du bruker penger på før oppstart, får du trekke fra. Kostnader til utdanning som kvalifiserer deg for et nytt yrke, regnes som kostnader til å bli kvalifisert, ikke til å drive en virksomhet. Det samme gjelder private kostnader som mat, bolig og kontorplass hjemme som du ikke skal bruke i driften.

Er du usikker på om en kostnad hører til virksomheten, kan det hjelpe å spørre om du hadde kjøpt den uten virksomheten. Hvis svaret er ja, er den sannsynligvis privat.

Kostnader som er felles, må fordeles etter bruk. Hjemmekontor krever at rommet faktisk brukes til næringen. Ved flere virksomheter bør du føre kostnader på riktig foretak.

Kommer foretaket aldri i gang, er spørsmålet om du kan trekke fra kostnader du hadde, mer usikkert. Det avhenger av om det var en reell hensikt å drive virksomhet, og om du faktisk gjorde det som skulle til for å starte.

Mva før oppstart

Planlegger du omsetning som blir over grensen for mva-registrering, kan du forhåndsregistrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. Skatteetaten har egne veiledninger for dette. Mva-reglene er et eget regelverk, og vilkårene for fradrag for inngående mva er ikke de samme som for inntektsskatten.

Kort oppsummert

• Kostnader før oppstart gir fradrag når de har klar tilknytning til inntekten virksomheten skal gi, jf. skatteloven § 6-1.
• Det utslagsgivende er formålet med kostnaden, ikke om salget har startet.
• Private kostnader gir ikke fradrag.
• Utstyr på 30 000 kroner eller mer saldoavskrives, billigere utstyr kan fradragsføres direkte.
• Samle bilag fra første kostnad, og vis at virksomheten faktisk kom i gang.