Er togselskapet ansvarlig når jeg faller mellom tog og perrong?

Når fallet regnes som på- eller avstigning

Har du falt mellom tog og perrong, er ansvaret knyttet til at du var reisende. Jernbaneansvarsloven § 3 gir ansvar uten skyld for personskade som rammer en reisende i vognene eller under på- eller avstigning.

Påstigning starter når du tar steget fra perrongen mot toget. Avstigning varer til du står trygt på perrongen. Glipper foten i åpningen mellom vognen og perrongkanten, er det midt i kjerneområdet for regelen. Det samme gjelder når du snubler i trinnet, eller når toget rykker til mens du er på vei ut.

Står du og venter på perrongen og faller ned på sporet før toget kommer, er du ikke under påstigning. Da er det de alminnelige reglene som gjelder, og du må som regel vise at noen har vært uaktsom.

Prøver du å gå på et tog som allerede har begynt å kjøre, er det mest naturlig å se det som et forsøk på påstigning. Men da vil spørsmålet om din egen medvirkning komme opp.

Falt mellom tog og perrong: ansvar på lokaltog og fjerntog

For tog på det nasjonale jernbanenettet er det EUs regler om jernbanepassasjerers rettigheter som gjelder for skade på reisende. Det følger av jernbaneansvarsloven § 2. Også etter disse reglene svarer togselskapet for skader på reisende under på- og avstigning, uten at du må vise feil.

EU-reglene gir selskapet noen fritaksgrunner. To av dem gjelder forhold utenfor driften som selskapet ikke kunne unngå, og handlinger fra andre personer. Jernbaneansvarsloven § 2 tredje ledd bestemmer at du i slike tilfeller likevel har krav etter de norske reglene i § 3. I praksis står du derfor omtrent likt på lokaltog, regiontog og fjerntog.

På T-bane, trikk og bybane gjelder § 3 direkte.

Togselskapet eller den som eier perrongen?

Kravet etter jernbaneansvarsloven går til selskapet som kjørte toget. Det følger av § 1 andre ledd. Det spiller ingen rolle at det kanskje var perrongen som var for lav, eller at avstanden til toget var uvanlig stor. Hvordan togselskapet og eieren av perrongen fordeler regningen seg imellom, er ikke din sak.

Hvem som kjørte toget, står på billetten eller i reiseappen. Du kan også spørre kundeservice hos billettselskapet.

Når din egen atferd kan sette ned erstatningen

Etter § 12 kan erstatningen settes ned eller falle bort når du har medvirket til skaden. Det skjer etter reglene i skadeserstatningsloven § 5-1. Har du bare vært litt uoppmerksom, skal erstatningen ikke settes ned. Loven sier at reduksjon ikke gjelder når du bare kan legges lite til last.

Eksempler som kan gi reduksjon:

• å løpe og hoppe inn mens dørene lukker seg
• å gå av før toget har stanset
• å være så beruset at du ikke har kontroll på bevegelsene

Eksempler som normalt bare er lite å legge deg til last:

• å se på mobilen et øyeblikk mens du går av
• å bære en tung koffert eller et barn på armen
• å ikke ha sett at avstanden var større enn vanlig i mørket

Barn under 10 år får aldri erstatningen satt ned. Les mer om medvirkning.

Hva du bør gjøre etter fallet

Si fra til konduktøren eller ring kundeservice samme dag. Noter avgangstid, tognummer og hvilken dør du gikk ut av. Ta bilde av åpningen hvis du kan. Gå til lege raskt, så journalen viser når skaden oppsto.

Send så en skriftlig skademelding til togselskapet. På T-bane og trikk faller kravet bort hvis skaden ikke er meldt innen ett år etter at reisen ble avsluttet, etter § 6. EU-reglene for tog på det nasjonale nettet har egne regler om melding, så hold deg innenfor ett år der også. Har du en ulykkesforsikring, melder du skaden dit i tillegg. Den betaler etter sine egne vilkår, uavhengig av togselskapets ansvar.

Kort oppsummert

• Har du falt mellom tog og perrong under på- eller avstigning, har togselskapet ansvar uten skyld.
• Det gjelder både på det nasjonale jernbanenettet og på T-bane, trikk og bybane.
• Kravet går til selskapet som kjørte toget, ikke til den som eier perrongen.
• Erstatningen settes bare ned hvis du kan legges mer enn lite til last.